Lipah, Bali – en riktig smellkaramell! 

Ja hva skal man si? Lipah er et av disse ytterst sjeldne stedene hvor alt – absolutt alt bare faller på plass på mystisk og ytterst behagelig vis.

Lipah, med vulkanen Agung i bakgrunnen

Billedskjønne omgivelser, flott og ikke overbefolket strand, bra snorkling og dykking, god og billig mat, Det Perfekte Hotellet, usedvanlig hyggelige folk… Joda, alt er her! 
En ekstra, liten bonus er at dersom dere har tenkt å dra fra Bali til Gili Islands (og det bør dere såklart gjøre) går det hurtigbåter fra Amed direkte dit, og det er faktisk snareste veien.

Båten til Gili Islands klar til avgang i bakgrunnen.
  • DE HARDE FAKTA 

Det er nesten uvirkelig å finne dette stedet kun et par timers kjøring fra turistmaskinen Kuta, men det viser bare hvor variert og mangfoldig denne forholdsvis lille øya faktisk er. 

Lipah er egentlig en av flere små fiskelandsbyer på østkysten som går under samlebetegnelsen Amed. Det er ikke så lett å forstå hvorfor dette området har «sluppet unna» utbyggingen i forhold til turisme som man ser på sørkysten. Kan det kanskje ha å gjøre med strendene? 

Der andre strender på Bali har hvit eller gylden sand er strendene rundt Amed stort sett svart, vulkansk sand (dette på grunn av nærheten til den over 3000 meter høye vulkanen Agung som majestetisk våker over området) eller småstein. Stranden på Lipah er svart/gylden sand, jeg synes det er riktig så stilig faktisk!

Den vulkanske sanden på Lipah Beach
Lipah Beach

Det er absolutt en fungerende turistindustri her med hoteller, restauranter og ikke minst dykkerfirmaer (dykkingen utenfor Amed regnes som blant det beste på Bali). Men alt er, enn så lenge, i temmelig liten skala. Du finner ikke hverken Hilton, Four Seasons eller McDonald’s her, hoteller/gjestehus og restauranter er som regel små, familiedrevne affærer. I min bok er det definitivt et stort pluss!

 Fiske er fremdeles en viktig del av økonomien her, hver morgen ser man massevis av de små, karakteristiske fiskebåtene når de styrer inn mot strendene med nattens fangst.

En strand fullpakket med fiskebåter i nærheten av Lipah. Guide Royroy og gutta.

Fiskebåter på vei inn til Lipah etter nattens fiske.

  • HVORDAN KOMMER VI HIT? 

Offentlig transport er en mulighet, men det innebærer masse tålmodighet og diverse bytter av transport underveis. Ingen ideell løsning for barnefamilier med andre ord… De fleste leier bil med sjåfør, på Bali er ikke dette spesielt dyrt og dere kan stoppe på interessante steder på veien. Ikke minst blir man kjørt dør til dør… Priceless! 

Vi arrangerte dette gjennom hotellet vårt i Ubud. En minivan med god plass til alle 11 i reisefølget, en behagelig tur på ca. tre timer og vips – så var vi fremme ved hotellet på Lipah.

God stemning i bilen på vei til Lipah fra Ubud.
  •  HVORDAN ER EGENTLIG HOTELLENE? BARE SIMPLE SKUR? 

Som tidligere nevnt er de fleste hotellene små og familiedrevne. Utvalget burde likevel tilfredsstille de fleste (kanskje ikke Julia Roberts, men…). Vær dog oppmerksom på beliggenheten. Dobbeltsjekk hvilken av strendene det ligger ved med tanke på om det er sand eller småstein dere ønsker.

Fotball med en gjeng lokale gutter på stranden er stas!

Hovedveien går ganske nær vannet, så bor dere i et hotell på oversiden må denne krysses for å komme til stranden. Det er uansett ikke veldig mye trafikk, så det er egentlig ikke noe problem. Det finnes såklart hoteller på stranden også, men de er endel dyrere. Det er uansett korte avstander og ikke langt til stranda selv om man bor på andre siden av veien. 
Ellers er det bare å søke på for eksempel Tripadvisor eller andre hotellsøkemotorer og se hva som passer best. 
Jeg kan simpelthen ikke la være, jeg må rett og slett få anbefale hotellet vi bodde på. Det kommer nok helt der oppe i toppen dersom jeg skulle rangere steder vi har bodd! Shankara Parada Villas er er helt nytt (åpnet tidlig i 2016 tror jeg) og har to store, romslige frittstående villaer pluss én mindre. Dette gjorde at vi hadde hele stedet for oss selv. Inkludert det lille, men nydelige bassenget  hvor man har fantastisk utsikt over Lipah og havet.

Godt, gammeldags slaraffenliv på Shankara Parada Villas.
Utsikt fra villaen på hotellet.

Det var rett og slett magisk når vi, etter å ha installert oss på rommet ved ankomsten, lå i bassenget og kikket ut over havet hvor en flokk delfiner hoppet og lekte samtidig som solnedgangen farget horisonten på spektakulært vis. Får man ikke hvilepuls av sånt, får man det aldri! 
Selve hotellområdet var også helt nydelig med vakre, tropiske planter og dekorative statuer. 

Men et hotell er som kjent aldri bedre enn de som jobber der, og personalet her er virkelig helt fabelaktige. Ketut og hans kumpaner er både hyggelige og ekstremt serviceinnstilte. Dersom noen av oss hadde ærend i nabolandsbyen (minibank for eksempel, det finnes ikke i Lipah) var det bare å si ifra så kjørte de oss dit med mopeden! 

Det eneste, lille minuset var kanskje frokosten. Maten var god, det var ikke det, men det virket ikke som de helt hadde innarbeidet rutinene rundt serveringen og de ulike menyene enda (vi skjønte aldri helt hvordan det fungerte…). Dessuten var kjøkkenet en smule provisorisk, de skulle ordne et nytt og ordentlig kjøkken etterhvert sa de. Resultatet var ofte lett kaotisk hvor betjeningen virret rundt litt som Manuel i Fawlty Towers og det var like spennende hver morgen om man fikk det man trodde man hadde bestilt. Men, frokosten smakte som sagt godt og utsikten var upåklagelig så det var ikke noe stort drawback. Det har antakelig blitt mere orden over det nå også vil jeg tro.

Hotellfrokost with a view.
  • WARUNG OR NOT WARUNG…  MAT, OG HVOR DEN SPISES

Det er ikke allverdens til variasjon og utvalg i Lipah når det gjelder mat. I tillegg til de sedvanlige indonesiske gjengangerne som nasi goreng, nasi campur og gado-gado er det såklart mye god, fersk fisk å få her.

Gado Gado. Salat med kokte grønnsaker, peanøttsaus og rekechips.
Stekt barracuda med diverse tilbehør.

Nede ved stranden er restaurantene som regel i forbindelse med hotellene og litt dyrere enn de enklere Warungs (små, enkle spisesteder) man finner langs veien. 
Det er vel stort sett det. Ingenting fancy schmancy men enkel og grei, god lokal mat til en billig penge. Ungene fant, til sin store begeistring, pizza på en meny og måtte såklart bestille det. Dette til tross for advarslene fra oss voksne. 

Det endte jo selvfølgelig med tragedie og bitre tårer. Pizzaen tok vel et par timer å lage og når den endelig åpenbarte seg var den strengt tatt uegnet for menneskeføde. Forestill deg en gigantisk mariekjeks med ketsjup og et to cm. tykt lag med «ost» oppå. Tradisjonen tro var dette i særklasse det dyreste på menyen også, skulle bare mangle!

Eksempel på meny fra en av stedets Warungs. 10.000 rupiah tilsvarer ca. 6,50 norske kroner. En porsjon nasi goreng koster da skarve 17 kroner…
Dessert og drikke.

Det finnes også et par små butikker for kaffe, kjeks, Beng Beng (lokal variant av Lionsjokolade), solkrem, speedos og andre nødvendigheter. Vil man ha større utvalg finnes bedre handlemuligheter i nabolandsbyen Bunutan seks kilometer lenger nord. Der er det, som sagt tidligere, minibank også.

 Litt morsomt var det at siden vi var 11 personer i følget vakte det en ikke ubetydelig grad av forhåpninger hos lokale restauranter når vi kom skridende ned «the main strip». Et eneste besøk av oss – og omsetningen den uka var sikret!

Kveldstur på «hovedgata».
  • FRAM OG TILBAKE DER FISKEN BUR –  SNORKLING OG DYKKING 

Amed-området er blant det beste på Bali når det kommer til snorkling og dykking. Det som også er veldig kjekt er at det på mange strender er veldig bra snorkling rett ut fra stranden, sånn er det også på Lipah Beach. Svøm 10-20 meter ut og du finner masse korall og fargeglade fisker! Det er masse muligheter for å leie maske og snorkel på stranden men det beste er å ha eget utstyr som man vet passer.

Snorkling fra stranden.

Enten man har dykkersertifikat, ønsker å skaffe et eller bare har lyst til å teste scubadiving er det masse muligheter i området. Vi meldte oss på noe som het Discover Scubadiving hos Euro Divers som ligger midt i Lipah. Her får man en kjapp teoretisk og praktisk opplæring pluss litt prøvedykking i bassenget før man går ned til stranden og dykker ut i Le Grand Bleu. Det eneste som kreves er at man er normalt frisk, svømmedyktig og ikke har problemer med ørene (for trykkutjevning). Alle barna over 9 år var også med. 

To dykk er inkludert i prisen (ca. 650 kr.). Ett ut fra stranden i Lipah, mest for å bli komfortabel i vannet. Der de andre raskt kom inn i teknikken strevde jeg fælt til å begynne med. Jeg greide rett og slett ikke å dykke ned. Lå og kavet i vannskorpen som en gigantisk dupp… Etterhvert ramlet mynten ned og jeg skjønte at hemmeligheten for å justere dybden ligger i pusten. Hvor mye luft du har i lungene. 

Første dykk fra stranden i Lipah.

Det udiskutable høydepunktet var dykk nummer to. Her ble vi kjørt en bit nordover hvor vi dykket på et amerikansk krigsskip fra andre verdenskrig. MS Liberty ligger nær stranden og vi var faktisk nede på 15 meters dyp. Hele skipet er dekket med koraller og det er såklart mengder med fisk også. Vi så også et par skilpadder som dovent gnafset i seg sjøgress på bunnen. 

Far og sønn dykker ved skipsvraket MS Liberty.

 

Et par slektninger til Nemo ved MS Liberty.

Discover Scubadiving var en fantastisk opplevelse og gav definitivt mersmak i forhold til å ta sertifikat på riktig! 

  • ROYROY – GUIDEN OVER ALLE GUIDER 

Etter noen dager i Lipah kom vi i kontakt med en som gikk under det, for oss, litt snodige navnet Royroy. Han var en artig skrue som drev både turistvirksomhet av ulike slag og et vaskeri. Vi avtalte at han og fetteren skulle kjøre oss rundt på Øst-Bali en dag for litt sightseeing. 

Royroy viste seg å være en meget kunnskapsrik mann med masse informasjon og meninger om samfunnsforhold, historie og politikk på Bali. Veldig interessant! 

Severdigheter vi besøkte var et vannpalass, et vanntempel (meget vellykket, barna elsket det!), en søt (no pun intended) liten sjokoladefabrikk pluss at vi stanset for å beundre noen av de fantastiske risterassene Bali er så kjent for.

En pust i bakken ved vannpalasset. 
Vannpalasset
Vanntemplet. Stas å balansere rundt og mate store karper.
Glupske dyr…
Hyggelig bekjentskap på vanntemplet. Man skjønner at guttene digget dette stedet!
Den lille sjokoladefabrikken, idyllisk beliggenhet ved havet.
Klassiske risterasser. Fifty shades of green.

Det var en fabelaktig flott dag, og når vi kom tilbake til Lipah inviterte han likegodt alle 11 på middag hjemme hos seg og familien dagen etter! 
Da hele gjengen kom ramlende inn hos Royroy og familien hadde de disket opp med dusinvis ulike lokale delikatesser. Ekte, hjemmelaget mat. For et privilegium og for en gjestfrihet!

Etargilde hjemme hos Royroy og familien.
Barna sammen med vertskapet.

Og da vi etterpå tilbød å betale litt for maten ble han nesten fornærmet. 

Ellers er det stort sett avslapping og enkle gleder som preger en ferie her. Svømming, bygging av sandslott og i den ene enden av stranden har noen damer et lite sted hvor man for en billig penge kan få massasje akkompagnert av dovent bølgeskvulp. 

Man kan i tillegg leie paddleboard (skulle til å skrive waterboard her, men det blir jo noe helt annet…), et slags surfebrett man står på og padler avgårde. Dette hadde kidsa mye moro med!

Paddleboard.

Fraværet av vannskutere, bananbåter og lignende er, synes ihvertfall jeg, et stort pluss! 

  • OPPSUMMERING 

Som du kanskje har skjønt likte vi Lipah veldig godt. Det føltes som å finne en litt bortgjemt perle på denne øya hvor masseturismen ellers tar mer og mer over. 

Men det som står igjen som det sterkeste minnet herfra er nok til syvende og sist menneskene. Vennlige, generøse, nysgjerrige, humoristiske, ærlige og hjelpsomme. 

Guttene på hotellet som uten å blunke kjørte oss hit og dit, Royroy som inviterte hele gjengen hjem på middag, buttikkeieren i nabolandsbyen som, selv om jeg ikke handlet hos han, prutet på prisen for meg i nabobutikken før han insisterte på å kjøre meg hjem til hotellet. Eller også kelneren på restauranten  som sent på kvelden kjørte rundt på mopeden sin og lette etter oss for å levere tilbake iPhonen en av guttene hadde glemt igjen. 

Lipah har definitivt sikret seg en plass i hjertet mitt og jeg håper virkelig å få komme tilbake en vakker dag.

Sukk…

 

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s