Først av alt: Beklager at det har tatt sånn tid, desember og jul er – som alle småbarnsforeldre vet – en lettere hysterisk tid med juleavslutninger, julefrokoster, julebaking, juleverksteder og julegudenevethva rundt hver en sving!

Men nå people… Behold! Da var det tid for andre del av historien om Ubud. Første del var mer eller mindre dypsindige betraktninger rundt hvordan turisme og allmenn befolkningsvekst påvirker et sted over tid (pluss et kanskje i overkant usunt oppheng i Julia Roberts, jeg ser den…).

Andre del vil (forhåpentligvis) være adskillig mer konkret og ikke minst matnyttig for de som i utgangspunktet var målgruppen for denne bloggen: barnefamiliene. Men for all del – i all beskjedenhet våger jeg påstanden at alle som leker med tanken på å dra til Bali og Ubud vil finne mye nyttig informasjon her.

• SJØGRESSJUICE MED ALOE VERA ELLER GRILLET, SAFTIG SPEDGRIS?CHOICES CHOICES…

Når tiden kommer for å fore familien er Ubud langt fra det dummeste stedet å befinne seg. Det er antakelig ingen andre steder på Bali som kan by på et like variert utvalg av spisesteder.

Her er alt fra superenkle Warungs (samlebetegnelse for små, rimelige lokale restauranter) til new age-inspirerte organiske vegetarsteder. Fra hippe caféer til uanstendig dyre gourmetrestauranter.

Her finner med andre ord selv den mest kresne 5-åring noe som kan falle i smak. Pizza, taco, stekt ris, burgere, satay, sushi, soya/quionoagrøt med forvellede tangsprell… You name it!
Jeg skal ikke gi meg i kast med å ramse opp ulike restauranter nå, men jeg vil derimot slå et slag for et par matretter av temmelig ulik karakter som nyankomne til Bali nok ikke har prøvd før.

Først har vi den lokale spesialiteten Babi Guling. Det kan muligens høres ut som en av de mer tvilsomme sangene til Hans Rotmo, men (fremmed)frykt ikke: dette er godsaker!

Babi guling – balinesisk spedgris med all the trimmings

Man tager ett stk. smågris. Fyller og gnir den inn med alskens eksotiske krydder og urter, marinerer over natten, griller den over glødende kull på roterende spyd i noen timer, og viola: den mest velsmakende grisen du kan tenke deg er klar for servering!
Serveringsstedene er oftest av det helt enkle slaget, de har som regel ingenting annet på menyen heller. Og hvorfor i all verden skulle du ønske å bestille noe annet? Dette er definitivt en rett man bør teste her på Bali. Ikke er det dyrt heller. Vår variant med en real porsjon rent kjøtt, suppe, pølse, friterte biter av svin, ris, jackfruit og ikke minst en knasende god bit sprø svor som garantert hadde blitt godkjent av selv Ingrid Espelid Hovig! Dette betalte vi altså kun ca. 25 kroner for…

Den andre retten jeg sikter til befinner seg i den helt andre enden av hipphets- og (antakelig) sunnhetsskalaen, nemlig smoothie bowl. Her snakker vi om en stor, fristende skål med smoothie, nøtter og musli, toppet med masse deilig frisk, tropisk frukt.

Kanskje ikke et fullverdig måltid i tradisjonell forstand, men usedvanlig godt når man sitter i skyggen på en varm dag. Dessuten føler man seg litt sånn nonsjalant, kosmopolitisk der man sitter og smatter med solbrillene. Litt sånn… tja, Julia Roberts-aktig kanskje? Og så sunt som det er! Da kan man saktens bestille en duggfrisk Bintang (lokal øl) med god samvittighet etterpå…

• HVA FINNER MAN PÅ MED BARNA I DENNE BYEN, UTEN STRAND?

Ingen grunn til bekymring, det er masse i og omkring  Ubud som er mer enn egnet til å begeistre selv den mest hardbarka XBox-fantast. Nå hadde ikke vi tid til å teste alt som kunne vært aktuelt, men jeg skal ihvertfall lose dere trygt igjennom det vi faktisk gjorde.

• DE NÆRE TING

For å parafrasere en kjent dagligvarekjede: Det enkle er ofte det beste.

Her må jeg bare få ri en av mine kjepphester igjen. Basseng på hotellet er gull verdt! Det er faktisk ganske så utrolig hvor mye moro barna greier å få ut av dette, det er heller ingenting i veien for at de barnslige voksne hiver seg med på moroa. Så kan resten chille i solsengene og slå ifra seg følelsen av at man burde vært ute og satt seg inn i den postkoloniale betydningen for balinesisk samtidsmusikk. Den atonale varianten vel og merke! – Slapp av. Det er ferie, man lader de berømte batteriene og drar ut på opplevelser innimellom.
Men dette er jo sånt man likegodt kan gjøre på Gran Canaria eller i Dalarna for den saks skyld. På tide å komme seg ut!

•  SELVE BYEN

Bare det å rusle rundt i Ubud er en opplevelse i seg selv. Masse spennende templer, fantasifulle statuer og et yrende folkeliv fanger oppmerksomheten til de fleste barn.

Sett også av tid (og penger) til et par timer med shopping inkludert pruting på markedet. Det er stor stas for kidsa å få en sum penger å sette over styr helt på egen hånd. Markedet bugner av alt mulig, så fristelsene er mange. Alt fra tradisjonelle balinesiske masker, malerier, t-skjorte, solbriller og ytterst tvilsomt utformede flaskeåpnere…

• UBUD MONKEY FOREST – APESTREKER MED ET SNEV AV SKREKKBLANDET FRYD

Dette er et must når man er i Ubud. Enkelt og greit.

Fra sentrum av byen følger man bare den lange Monkey Forest Road som ender opp ved hovedentreen til skogen. Der kjøper man billetter (ikke dyrt) og går inn.

Selve skogen i seg er et fascinerende sted. Frodig jungel og mosegrodde statuer og gamle templer halvveis dekket av lianer og buskas gir de riktige Indiana Jones-vibbene.

Men det som virkelig gjør dette til et helt spesielt sted er alle apekattene! Området vrimler av (tilsynelatende) halvveis tamme apekatter. Jeg skriver «tilsynelatende» fordi her er det på sin plass med en advarsel: Selv om dyrene virker uredde og søte der de kommer bort til deg i håp om en godbit er det i bunn og grunn ville dyr vi har å gjøre med!

Regel nummer én er aldri å strekke ut hånden for å klappe eller skubbe bort apekattene. Dette oppfattes tydeligvis som provoserende og kan få de til å bite eller klore. Det er en førstehjelpsstasjon ved inngangen pluss at mange «skogvoktere» går omkring og passer på.
Når så apekattene oppsøker deg, og begynner å klatre på deg pluss rote i lommer og ryggsekk er det for å lete etter noe å spise. Vær forberedt og gjem unna briller, lommebok, kamera osv. da dette plutselig kan forsvinne høyt opp i tretoppene i løpet av null komma svisj. La dyrene klatre rundt på deg og undersøke til de går lei og drar til nestemann. Som understreket tidligere bør man ikke forsøke å dytte dem vekk.

Det var én som klatret opp på meg og satt der i evigheter, hvorpå en lattermild skogvokter mente at mine hårete skuldre gjorde at apekatten trodde jeg var en av dem…

Det går an å få kjøpt bananer for å gi til apekattene. Dette er morsomt, men vær forberedt på å være gjenstand for ekstremt hektisk men kortvarig oppmerksomhet.
Med noen enkle regler, formaninger og forberedelser blir dette garantert en fabelaktig utflukt for alle sammen. Jeg mener – apekatter, jungel og mosegrodde templer: What’s not to love?

Høydepunktet – og jeg er rimelig sikker på at jeg snakker for alle sammen nå – må nok ha vært da en skøyeraktig krabat langt der oppe i trærne tisset på både onkel og mobilen hans idet han skulle forevige alle barna i reisefølget.
I sannhet et vakkert og dyrebart minne å bære med seg resten av livet!

• CAMPUHAN RIDGE WALK – SNARWAY TO HEAVEN?

Denne er også enkel og grei å få med seg. Utgangspunktet for denne nydelige turen er i sentrum av Ubud og det tar ca. 3 timer inkludert stopp for forfriskninger på kafeen som ligger der man snur og går tilbake igjen.

Man spaserer over en elv, gjennom et imponerende tempel, risåkre og kunstnerlandsbyer. Hele tiden omgitt av et nesten parodisk frodig tropisk landskap med utsikt over til Ubud på den andre siden.
Som sagt ligger det en idyllisk kafé ved vendepunktet (man kan nok gå lenger, men da hadde nok barna gjort mytteri…) hvor man kan nyte en mangoshake, en hyperorganisk  sjøgresspollen-energidrikk eller eventuelt en simpel Coca Cola – skammens drikk…

Selv om barna sutret litt halvhjertet over at det var «altfor vaaarmt» og «kor langt ska vi egentlig gå?» er dette en spasertur jeg sterkt anbefaler. Vi sorterer sånt under «dette har dere bare godt av» og sånn er det bare… Noen ganger vet mor og far hva som er best! Nemlig.
Til sist: Prøv å kom avgårde så tidlig som mulig, før solen rekker å varme opp for mye. Det blir faktisk rimelig varmt etterhvert…

• RAFTING – KONTROLLERT KAOS FOR HELE FAMILIEN

Når ene gutten fylte 12 år var han ikke i tvil om hva han ville gjøre. Han hadde sett en brosjyre om rafting på hotellet og rafting skulle det bli.

Vi fikk en meget god deal gjennom hotellet og etter å ha forsikret oss om at det var trygt og greit for hele familien å være med dro vi avgårde.

Fra Ubud var det en liten times kjøring og 15-20 min. gåing før vi kom til elva. Noe som var veldig betryggende var at de tok sikkerheten på største alvor. Vi slapp ikke ut i gummibåten før alle hadde hjelmer og flytevester som satt som støpt!

Lang lang rekke på vei til elva.

Hver familie hadde én båt og en guide som ga klare instruksjoner og beskjeder både før og underveis. I typisk balinesisk stil var guidene i tillegg meget easy going og humoristiske typer.

Selve raftingen var av det snille slaget og vi følte aldri at dette var uforsvarlig på noe som helst vis. Selv med barn ned i 6-årsalderen ombord. Heldigvis var det jo også deler av turen som var såpass at det kilte skikkelig i magen, det skulle jo bare mangle!
Naturen var helt nydelig, den krystallklare elva buktet seg gjennom tett jungel, fossefall og stupbratte klippevegger i løpet av av de ca. tre timene selve båtturen varte. Ikke så mye dyreliv å se men endel fugler og et par apekatter så vi da.

Hver båt hadde også en vanntett sekk hvor alle kunne oppbevare kamera, telefon, lommebok osv. En GoPro eller lignende er med andre ord kjekt å ha med her. Fest på brystet eller hjelmen da man bruker begge hender til både å padle og å holde seg fast…
Man er ikke alene på en slik tur. Til tider var det tilløp til køkjøring men vi syntes egentlig ikke det la noen demper på opplevelsen. Det var god og leken stemning over hele fjøla. Og det er her de barnslige kineserne kommer inn i bildet…

Det var folk fra alle verdenshjørner på elva, men kinesiske turister var definitivt i flertall. Vi merket ganske snart at de hadde en stor forkjærlighet for å plaske vann med padleåra på de som måtte befinne seg i nærheten. De tålte såklart at det ble plasket tilbake og regelrette vannkriger ble til tider utkjempet der i elvestrykene! De ble aldri lei heller, jublet og hoiet like mye over dette etter tre timer som helt i starten. Guttene var selvfølgelig fullstendig med på leken hele veien ut selv om gliset til oss voksne ble en liiiten smule stivere etterhvert… Men-men… Good, clean fun!

Etter turen fikk vi en velsmakende lunsj før vi ble skysset tilbake til hotellet.
Dette betalte vi faktisk ikke mer enn ca. 200 kroner for pr.pers. Ett kupp, og vel verdt å teste når man er på Bali. Det finnes selvfølgelig heftigere raftingturer også,  dersom man reiser med større barn.

• KJAPP OPPSUMMERING

Det er selvfølgelig flere aktiviteter i  og rundt Ubud som burde passet for barnefamilier. Vi gremmer oss for eksempel over at vi aldri dro og så en forestilling med tradisjonell balinesisk dans. Barna hadde garantert likt det, men vi skal da tilbake må vite.

Summa sumarum passer Ubud som hånd i hanske for familier med barn selv om jeg nok har villet kombinere med et opphold ved kysten/stranden også.