Blast From The Past pt.3. India – Galskap, kaos, skjønnhet og meditasjonsinfusert mat

Da var det tid for tredje del av tilbakeblikk på ungdommens (nåja – under 30 ihvertfall) backpackereventyr. I 1997 dro vi ut på vår andre langtur, seks måneder i Asia. Vi gikk hardt ut, og valgte selveste India som første stopp! 

India er, som de fleste vet, et enormt land og vi kunne sikkert brukt alle seks månedene på å loffen rundt der. Gro dreadlocks, bli vegetarianere, lære oss å spille sitar og henge oss på en eller annen guru. George Harrison-style! Men vi ville bare ha en smakebit så da ble det med et par uker. 

Det ble en omtumlende og lettere kaotisk opplevelse. Man bombaderes av inntrykk: Lukter, lyder, mennesker, fattigdom, trafikk, flotte byggverk og slum side om side. For å ty til en riktig reisekatalogklisjé: India – kontrastenes land! 

Vi var rimelig på felgen når vi ramlet over grensen til Nepal for å si det sånn.

  • DELHI 

  Første stopp på vår (forholdsvis) lille rundtur i India var Delhi, landets nest største by (etter Mumbai) hvor også hovedstaden New Delhi ligger. Hjem til drøyt 16 millioner mennesker så det var jo folksomt til tider, for å si det sånn… 

Det var egentlig ingen spesielle severdigheter vi følte vi måtte få med oss her, så det ble med et par dager. 

Etter å ha installert oss på hotellet dro vi til Connaught Place, en mer moderne del av byen. Vi hadde fått anbefalt en restaurant her hvor vårt første indiske måltid skulle inntas.

Første dag i Delhi og det første indiske måltidet! Litt mer ekstravagant enn det som ble normen dog…

Det svarte så definitivt til forventningene (vi elsker indisk mat!) og den gode, kriblende følelsen av å være på reisefot begynte for alvor å innfinne seg i takt med at fatene med rogan josh, chicken tandoori, raita og rykende varme naanbrød tømtes! 
Ellers gjorde vi vel ikke så mye her. Vi ruslet rundt, prutet med rickshawsjåfører (en rickshaw er egentlig det samme som en tuk-tuk i Thailand, ihvertfall den motoriserte utgaven. Jeg kommer tilbake til den andre varianten senere). Vi dro og så på den enorme triumfbuen India Gate som er et minnesmerke over falne soldater fra første verdenskrig og til slutt så kjøpte vi bussbilletter til Jaipur.

India Gate, Delhi.
  • JAIPUR – HAR ELEFANTER VIKEPLIKT FOR KAMELER? 

Som sagt, etter Delhi tok vi buss noen timer østover til Jaipur – hovedstad i delstaten Rajastan. Rajastan… Smak på det navnet! Eksotisk så det holder ikke sant? Noe ganske annet enn Snåsa og Meråker… 

Jaipur kalles også for «Den rosa byen» på grunn av fargen på steinen som er brukt til alle bygningene.

Det spektakulære Vindenes Palass i Jaipur. Her ser man den typiske rosa fargen byen er så kjent for.

Dette er virkelig en spennende by. Flotte byggverk pluss et fargerikt og energisk gatebilde med markeder, tiggere, fortausbarbersalonger og sadhus. Sadhus er hinduistiske hellige menn. Disse lever ekstremt asketisk og har viet livet til yoga, tantra og religion. De ser ofte temmelig spektakulære ut, med lange rastafletter, stort skjegg, fargerik kroppsmaling og iblant er de faktisk splitter nakne også… Ja, så må vi ikke glemme alle dyrene! 

Indiske sadhus – hellige menn.

Dyrene ja. Det er litt uvant for oss nordmenn å måtte tråkke over kameler som er «parkerte» i veikanten eller å nesten krasje med en elefant når man skal krysse gata… I tillegg har du alle kyrne som suller rundt midt i byen.

Kan kameler få parkeringsbot?
Gateliv i Jaipur, med ku.
Forskjellige fremkomstmidler i Jaipur. Heeelt normalt.

Akkurat her var vi virkelig heldige med hotellet. Et gammelt og slitent hotell med masse kolonial sjarm og en stor, inngjerdet hage for en avslappende cup of jolly good tea. Når vi skulle ut og gå derimot… Vi sto noen sekunder foran porten og psyket oss opp, som foran en real manndomsprøve! Så fort vi satt foten utenfor var vi omringet av folk – fritt vilt! Tiggere, barn, selgere, sjåfører. Det var rett og slett et svare slit. Man slapp ikke unna noe sted! 

Det ligger også et gammelt fort oppe på en høyde utenfor byen som absolutt er verdt gåturen opp. Flott utsikt over Jaipur og landskapet rundt! 

Men her kunne vi jo ikke bli i all evighet, vi lot oss overtale av en gammel mann som insisterte på å ta oss til busstasjonen med rickshawen sin. Dette var da sykkelvarianten… Og det var nesten bare oppoverbakke hele veien! Vi følte oss som to skikkelig gyselige koloniherrer der vi satt baki med våre tunge ryggsekker og den gamle, fattige mannen trampet ivei oppover bakkene med sine tynne bein. Pustende og pesende. 

Vi lettet vår dårlige samvittighet ved å gi han rikelig med driks. Han ble veldig fornøyd… 

  • AGRA – EN ONE TRICK PONY? 

Noen timer sør for Jaipur ligger Agra. Agra er synonymt med én attraksjon: Taj Mahal. Vi hadde i og for seg en barnebok hjemme når jeg var liten som het Veien Til Agra men det er vel tvilsomt om den kan konkurrere med selveste Taj Mahal… 

Her gikk vi i hotellfella så det sang. Ikke nok med at det høyst sannsynlig er det dårligste hotellet vi noensinne har bodd på (og DET sier ikke lite). Skittent og utrivelig, det lå i tillegg langt unna allfarvei sånn at vi ble avhengig av transport for å komme noe sted av interesse. 

Dermed ble det ekstra tiltak for å gjøre noe,  med det resultat at vi ble liggende og vansmekte på Hotel Akbar Inn. Noe som i ytterste instans faktisk førte til akutt dypsinn hos min bedre halvdel idet en diger øgle kravlet fram fra et hull i taket over senga vår. Langt fra ideelt med andre ord og enda en dyrkjøpt erfaring for å skjønne det som i hotellsammenheng kan oppsummeres i tre ord: location, location og… location!

Det som var bra med hotellet var at det ca. 100 meter unna lå en fantastisk mogul-restaurant. Mogulmat kjennetegnes med utstrakt bruk av diverse meieriprodukter, tørket frukt, nøtter og så er den som regel vegetarisk. Meget smakfult og mektig!

Eksempel på mogulmat. Og ikke vær redd: sølvfolien er spiselig…

Apropos mat; og dette er originalt (som Karl Pilkington så treffende sa: You are never far away from something weird in India…)! En dag gikk vi inn på en restaurant som så spennende ut. Eieren, en meget intens og ekspressiv dame med flagrende gevanter, forklarte konseptet for oss (på Peter Sellers-indisk/engelsk): «In this restaurant we don’t use spices, salt or pepper. We season the food through meditation». – Oookay..? Det hørtes jo lovende ut. Bring it on! 

Vi satt rett ved kjøkkenet, og ganske riktig: Underveis i matlagingen kom det mystiske lyder derfra. Knipsing med fingre og dyp humming… Maten ble båret fram og fortært med stort velbehag! Meditasjon eller krydder, selv en skeptiker som meg måtte innrømme at dette – ja dette var saker! 

Men nå må jeg ta for meg The Big One, The Big Cheese: selveste Taj Mahal! Lever det opp til hypen? Er det verdt å ta turen til Agra ens ærend for å oppleve det? Svare må bli et stort og rungende ABSOLUTT!

Agra’s claim to fame: Taj Mahal.
Her får man litt inntrykk av størrelsen og hvor forseggjort alt er.

Taj Mahal regnes av mange for å være verdens vakreste byggverk. Konstruert helt og holdent av hvit marmor ble det oppført av stormogul Shah Jahan som et mausoleum over hans avdøde kone. Ferdigstilt i 1648 tok det 15 år å bygge. 
Selv om det rett og slett tar pusten fra deg på avstand er det når du kommer nærmere at storheten virkelig åpenbarer seg. Spektakulære utskjæringer i marmoren, dekorasjoner og mønster av halvedelstener og sirlige inngraverte persiske bokstaver som rammer inn det hele. – Helt utrolig vakkert!

Marmorutskjæringer, Taj Mahal.

En morsom liten fotnote fra Agra: Det var her, ved Taj Mahal, at jeg så et digitalt fotoapparat for første gang. Det var (selvfølgelig) en japansk turist som stolt gikk rundt og veivet med det. I 1997 var dette ren og skjær trolldom! 

Fra Agra tok vi nattoget til Hinduenes helligste by, Varanasi som ligger ved floden Ganges. Der de kremerer folk ved elvebredden, du har sikkert sett det på National Geographic. 

Indiske tog skal jo være en opplevelse av de sjeldne, og det kan vi helt klart skrive under på. Vi endte opp med billetter på andre klasse og fikk etterhvert stablet oss på plass oppe i de små sengebriskene våre. Med stappfull sovevogn og ryggsekken som hodepute ble det minimalt med søvn. Det hjalp heller ikke nevneverdig at det satt en gammel mann i lotusstilling rett overfor oss og prompet hele natten… 

Når jeg endelig hadde greid å sovne for en stakket stund ble jeg selvfølgelig vekket av den obligatoriske te-selgeren som brølte «chaiiii!!!» inn i øret mitt klokken 4 på morgenen… (chai bety te). Valget var da enten å slå han ned eller rett og slett kjøpe en kopp te. Da jeg ikke stoler helt på mine kampferdigheter valgte jeg det siste. Og indisk te er faktisk veldig godt! Søt, og krydret med kardemomme, kanel og nellik. 

Vi ble ikke lenge i Varanasi, byen var akkurat like kaotisk som de andre byene vi hadde vært i, så her nøyde vi oss med en båttur på Ganges før vi dro videre mot Nepal. Nepal skulle være adskillig mer laidback hadde vi hørt, hvilket passet oss utmerket akkurat da. 

Når det er sagt så virket Varanasi som en veldig spennende by, og det var unektelig en unik opplevelse å ta båten forbi der de holdt på å kremere kropper hvis aske etterpå ble strødd i Ganges.  

Varanasi. Man ser røyken fra når de kremerer kropper ved elvebredden.

Jeg ser nå at det kan virke som vi syntes India var et eneste stort og slitsomt kaos. Det var jo ikke det, men det var veldig intenst når det stod på. Det er definitivt ikke en avslappende destinasjon, ikke de store byene ihvertfall. Jeg har likevel hørt at det skal være mere laidback sør i landet. 

Mange sier at man ikke setter fullt og helt pris på reisen i India før man har faktisk har dratt derfra. At det er så intenst og med så mange inntrykk at man må få tid til å fordøye det hele litt på avstand først. 

Vil jeg reise tilbake? Absolutt. Men da kanskje lenger sør? Kerala skal tydeligvis være veldig fint. Vi får se. Jeg er uansett veldig glad for å ha opplevd India, på godt og vondt. Det er definitivt noe helt for seg selv og anbefales for de litt mer eventyrlystne blant dere! 
 

Én kommentar

  1. Det er faktisk 20 år siden det også! Jeg var der for 39 år siden. Men India har fortsatt mye å by på. Folk er jo blitt så bortskjemte og kravstore nå for tiden. India kan gi nye reisende en opplevelse av gamledager. Den er ikke å forakte!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s