Hei. Jeg heter Torgeir og er far i en familie med fire gutter.

Sammen med kona reiste jeg rundt i verden utstyrt med ryggsekk, eventyrlyst og velbrukte Lonely Planet-bøker. Latin Amerika, Asia, Australia, Europa… Verden var vår og bekymringene begrenset seg til hvor vi skulle spise dagens bananpannekake og hvilken eksotisk strand vi sikte oss inn på… Barn og huslån fantes ikke i vårt vokabular.

Så gikk det som det ofte gjør: barna ploppet ut en etter en og det ble viktigere  med et godt forhold til banken enn å holde rede på når yellow fever-vaksinen måtte holdes ved like…

Men joda, vi fikk da reist litt likevel. De gamle backpackerne svelget stoltheten og dro med barna til gode, gamle «syden». Det ble Bamseklubb og full pakke i Spania, på Kreta og Kypros. Enkelt, bekvemt og trygt…

Så, for noen år siden, begynte vi å leke med tanken på å ta med guttene på litt mer eventyrlige reiser. Det måtte da gå an å reise som backpackere med barn også? Guttene var da mellom 3 og 11 år gamle. Planleggingen var i gang og vi fikk ferten av kokospalmer, bananpannekake og dreadlocks (vel, kanskje ikke det…) igjen.

Valget falt på Thailand og kort fortalt ble turen en stor suksess. Det både har blitt og kommer garantert til å bli flere langturer!

Hva er så forskjellen på å reise med barn og uten som vi gjorde før? –  Den største forskjellen er nok tempoet. Med barn blir vi som regel lengre på hvert sted istedenfor som tidligere å ofte forsøke å se så mye og mange forskjellige steder som mulig (egentlig positivt). Et annet (og helt klart positivt)  aspekt er at man får mye lettere kontakt med lokalbefolkningen. I mange land er de veldig opptatt av barn og når vi da kommer med fire gutter på slep vekker det oppsikt og folk kommer og vil prate. Man opplever også saker på en annen måte når man har med barna. Barn legger ofte merke til helt andre saker enn det vi gjorde for 20 år siden.

Man kaller jo – litt på spøk – slike reiser for «dannelsesreiser», som en måte å legitimere det på kanskje (som om det nå skulle være nødvendig!). Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så langt fra sannheten. I en verden som stadig blir mindre og i et samfunn som blir mer og mer multikulturelt ser jeg bare positivt på at barna får oppleve nye kulturer, skikker og måter å leve på. Å få oppleve at mye kan gjøres på andre måter enn i Norge, og samtidig fungere helt utmerket er en meget nyttig lærdom…

Hva vil jeg så med denne bloggen? Jeg håper, gjennom å dele våre erfaringer, tips og opplevelser, at kanskje flere blir inspirerte og får lyst til å ta med familien på langtur. Å vise at det ikke er noe hokus pokus å ordne en sånn tur på egen hånd. At det ikke er noe farlig og at det ikke nødvendigvis heller trenger å bli så fryktelig dyrt. Ikke minst ønsker jeg å få vise hvor verdifullt det er å få dele slike opplevelser med hele familien. Når man tar fram bilder fra turen og husker første gang man tok med minstemann ut for å snorkle på Koh Tao (Thailand) og det første vi støter på er en liten revhai (ufarlig!) eller det spennende, fargerike markedet på Bali.

Jeg sier slett ikke at en ferie med bamseklubb på Kreta er noe dårlig valg, jeg ønsker bare å åpne for å vurdere andre muligheter. Alternativer du kanskje ikke har vurdert engang.

Tusen takk for at du leser dette og kanskje kan jeg få ønske «god tur» etterhvert til deg og familien også…

Torgeir    add another page.