Ja, hva skal man si om denne byen da? Marrakesh ligner ikke på noe annet sted jeg har vært. Til tider fikk jeg litt India/Delhi-vibber av kaoset og galskapen. Ispedd fargene fra indianermarkedene i Guatemala og en dæsj av de gode, gamle restaurantinnkasterne fra Kreta!

Det er eksotisk, spennende og intenst men samtidig vennlig og trygt. 

Vi var forberedt på det verste. Alle barna ble proppet fulle av formaninger, hvorav det viktigste var å aldri – ALDRI – forlate gruppa og vandre avgårde på egenhånd. Hvert barn fikk en lapp med adressen hvor vi bodde, telefonnumre til mamma og pappa pluss en slant til drosje/guide dersom uhellet skulle være ute. 

Høres dette i overkant overbeskyttende ut synes du? Vel, da har du ikke vært i Marrakesh. For å si det sånn: Skulle 7-åringen vår forville seg inn i Marrakesh’ enorme labyrint av en souk (marked) er det ikke en overdrivelse å si at når han endelig finner veien ut igjen har han både vært gjennom stemmeskifte og fått seg et dugelig helskjegg… 
Eller så kan man bare spørre om veien til «The Square» – Djama El Fnaa. Det er her, på dette enorme torget midt i medinaen (gamlebyen), galskapen når sitt crescendo. På dagtid er dette et forholdsvis rolig sted, om man ser bort fra alle slangetemmere som elsker å drapere uskyldige forbipasserende med alskens giftige kryp.

Du har i tillegg en anselig mengde boder som selger nypresset appelsinjuice til 3,50. Og da snakker vi om den desidert beste juicen jeg noensinne har smakt!

Det rusler også rundt en gjeng som jeg tror er innvandrere fra Afrika sør for Sahara. Litt halvhjertet forsøker de få oss til å slå til på Rolexklokker til 100 kroner eller helt nye telefoner som er en hybrid mellom Samsung og iPhone! Fantastisk 😃 
Men dette er på som sagt på dagen. Etterhvert som solen går ned tar det fullstendig av her. Torget fylles til bredden av musikere, gjøglere, artister, historiefortellere, tiggere, slangetemmere, lurendreiere og hundrevis av mobile restauranter. I tillegg til tusenvis av folk. Et spetakkel av en annen verden rett og slett. Blir det for mye av det gode er det bare å søke tilflukt på takterrassen til en av kafeene som kanter torget. Men det er god stemning, og tross kaoset føles det trygt her.

Det er også en ny bydel her, men det er bare å innse det: til Marrakesh drar man først og fremst for å oppleve souken og torget Djama El Fnaa. Souken er som en evig labyrint av salgsboder, butikker og bittesmå spisesteder som sirkler seg ut ifra torget. Her får man kjøpt absolutt alt som tenkes kan – og mye annet. 

Selvfølgelig skal det prutes. På alt bortsett fra matvarer. Ikke ta det for alvorlig bare. Med glimt i øyet og et par glass (minst!) myntete kommer man som regel fram til en grei deal. Husk at det uansett er mye billigere enn hjemme og at det meste virker å være av god kvalitet.

Ha også i bakhodet at du her blir stilt overfor verdens beste selgere og plutselig står du der da, med en nyinnkjøpt lommebok (nydelig skinn da) uten at du helt vet hva som skjedde… 
I en såpass intens by er det viktig å ha en rolig oase å krype inn i. Å leie en riad – et tradisjonelt marokkansk hus – er en flott løsning. Vi leide gjennom Airbnb og fikk et helt fantastisk flott hus i gamlebyen mye rimeligere enn hva et hotell ville kostet.

Marrakesh er en by alle burde unne seg å oppleve. Jeg elsket denne byen. Først og fremst da å gå seg vill i de utallige spennende smågatene i souken. Det er virkelig utrolig mye spennende å se på. Luktene, lydene, fargene, smakene… Never a dull moment – som de sier. 

Å reise hit med et knippe barn gikk også helt fint. Men – Marrakesh med barn er uten tvil både ett og to hakk mere krevende enn for eksempel Thailand og Bali. Både for barna selv og oss voksne. Alt er mye mer intenst og overveldende. Dette er kanskje ikke destinasjonen for førstegangsreisende eller heller ikke for de som reiser med helt små barn. På sommeren blir det i tillegg veldig varmt her… 

Oppsummert så har Marrakesh lett sneket seg inn på lista vår over favorittbyer og vi skal definitivt reise tilbake hit. Med en ekstra stor koffert…