Da var det tid for en liten oppsummering av Essaouira før ferden går videre til Marrakesh i morgen. 

Jeg kan vel egentlig konstantere – først som sist – at vi likte denne byen meget godt. Det skal faktisk bli litt trist å forlate Essaouira etter denne uken. Dette er et sted av den typen som vokser på en. Etterhvert som dagene går føler man seg mer og mer hjemme her men hva som gjør det er vanskelig å si helt konkret. 

Er det kanskje den røffe, litt loslitte men samtidig vakre og koselige gamlebyen? Med sine hvit- og blåmalte hus, trange labyrintaktige gater og små torg er det jo en fryd å gå seg litt vill her. Legg til et stort utvalg ned ulike restauranter, kaféer og butikker/markeder så er det fort gjort å bli sjarmert.

Folk her er også veldig hyggelige og hjelpsomme. Selgere og «innkastere» til restauranter er heller ikke spesielt aggressive eller påstridige. Ihvertfall ikke verre enn på Kreta. 
Essaouira er faktisk en by uten de helt store attraksjonene og det er nok selve atmosfæren, stemningen, de udefinerbare tingene som fester seg. Man rusler litt rundt, stopper for lunsj, tar en kaffe eller myntete. Går ned til havna og ser på fiskebåtene og fiskemarkedet. Kjøper sukkerspinn eller en strut nylagde «churros» for et par kroner på strandpromenaden. 

Det som derimot Essaouira ikke er er en typisk Sol- og badedestinasjon. Stranden er både stor og fin den – bevares – men faktisk så blåser det som regel såpass mye at det stort sett er surferne som holder til der.
Når det er sagt har det nesten vært vindstille her de to siste dagene og folk har flokket til stranden, ikke så mye for å bade som for å spille fotball, ha piknik og sosialisere. 

Og for den som måtte lure: Damene her har på alt fra burka til badedrakt og bikini på stranden. Marokko er jo et muslimsk land, men det virker egentlig ganske laidback i så måte.

Faktisk er det nok vinden som paradoksalt nok har bidratt til at Essaouira har fått beholde sin egenart og unike atmosfære. Hadde det stort sett vært perfekt vindstille sommervær her er jeg overbevist om at byen hadde sett veldig annerledes ut… 

Vi var såpass heldige at den årlige «Gnaoua-festivalen» gikk av stabelen når vi var her. Det innebærer masse spennende og medrivende musikk og en mulighet til å være med på en riktig marokkansk folkefest! Jeg ble – trommis som jeg jo er – såpass inspirert at jeg oppsøkte en velassortert liten trommebutikk for et par innkjøp… 

Den siste kvelden her lot vi oss overtale av de ivrige «kamelgutta» til å ta en tur på stranden. Det var meget vellykket. Å duve avgårde langs vannkanten i solnedgangen var virkelig en helt perfekt avslutning på oppholdet her.

Alt i alt en stor tommel opp for Essaouira!