En hyllest til hele verdens junkfood

De lykkelige utvalgte som har fulgt bloggen min en stund kan ikke ha unngått å få med seg at jeg er en matfantast av gigantiske dimensjoner (billedlig talt da).

Uansett hvor jeg reiser er jeg stadig på jakt etter nye og spennende matopplevelser. Og vet dere hva? Det geniale her er at dette slett ikke trenger å innebære skjebnesvangre innhogg i reisekassen heller.

Fakta er rett og slett at mye av den beste, mest smakfulle og autentiske (uff – måtte jeg virkelig bruke det ordet) maten kan fåes for en slikk og ingenting. Det være seg på gata, på markeder eller fra enkle «hull i veggen»- restauranter.

Det er på slike steder lokalbefolkningen går for å få seg et enkelt, velsmakende og rimelig måltid eller rett og slett bare litt snacks på veien.

Men er det ikke farlig da? Tenk på alle bakteriene, på varmen, på de simple forholdene? Vel, tenk heller på hvor stor omsetning det er på maten til et populært gatekjøkken sammenlignet med bufféen på en halvfancy vestlig restaurant i de «finere» delene av byen.

Hos et velfrekventert gatekjøkken er man garantert fersk, nylaget mat. Samtidig vet man aldri hvor lenge den der kyllingsalaten på bufféen har stått fremme hvor folk både har fingret og hostet på maten i timesvis.

Diverse mat på pinne. Marked på Koh Samui, Thailand.

Så med dette i minnet, hvor vil du helst spise lunsjen din nå?

Her og nå akter jeg å slå et slag for den enkle, billige, ujålete men samtidig velsmakende maten du kan nyte på dine ferieturer rundt om i verden. Dette er bare en smakebit (ha!) på alt det spennende vi har fått gleden av å prøve oppgjennom årene med reising, men jeg håper at det kan være til inspirasjon når det gjelder å prøve ny og spennende mat.

Jeg presenterer her et lite, men nøye utvalgt knippe småretter fra hele verden. Det foreligger ingen spesiell rekkefølge eller «kåring» som sådan. Vel bekomme.

  • FISKEKAKER I PHUKET

«Fiskekaker? Ja, det var jo virkelig en spenstig og spennende start…» Tenker sikkert leseren nå og rister sørgmodig på hodet.

Dersom du er en av de som nå har inntatt en sådan holdning kan du umulig ha smakt nylagde, ferske, ekte thailandske fiskekaker. Rett opp fra friteroljen. Jeg prøvde disse første gang på nattmarkedet i Phuket Town og ble regelrett slått i bakken av hvor gode de var. Faktisk blant det beste jeg noensinne har spist!

Dette markedet er forøvrig genialt for den som liker å botanisere i det thailandske kjøkken – og hvem gjør vel ikke det? Det er masse ulike små steder hvor man kan få kjøpt små porsjoner «to go» for en ytterst rimelig penge. 20 Bath (4-5 kroner) er fast pris hos alle selgerne.

Dette er snadder. Ikke helt som de gummiaktige du får på Rema dog…

For denne ringe sum fikk jeg altså 5 små fiskekaker som hadde absolutt alt. Perfekt stekeskorpe fra friteringen. Spenstig, men ikke gummiaktig konsistens. Nydelig smak av fersk fisk med alle de klassiske thailandske smakene: sitrongress, kaffirlime, fiskesaus (en salt smakstilsetter laget av gjæret ansjos), koriander og såklart chili. I tillegg fikk jeg med litt soya- chili- og vårløkdipsaus som den berømmelige prikken over i-en.

En tur til himmelen for en liten femmer med andre ord.

  • WURST I BERLIN

Pølse og Tyskland passer sammen som… ja, ett eller annet. Må være litt forsiktig med metaforene her nå kjenner jeg. Uansett – er det noe tyskerne kan så er det pølser. Pølser og øl (her i bloggen bejaker vi tydeligvis stereotypene).

I Berlin er den mest typiske pølsen noe som kalles «currywurst». Dette er i utgangspunktet en streit tysk pølse av den lengre sorten. Forskjellen ligger her i sausen. En sterkt currysmakende saus som man enten elsker eller hater. Jeg syntes denne kombinasjonen var helt suveren, men min bedre halvdel var noe mere skeptisk. Uansett så er det ikke noe mangel på ulike typer wurst i denne byen, så alle bør nok finnne noe de liker. Uansett hva du velger er det uendelig mye mer spennende, både i smak og konsistens, enn den dvaske hot-dog’en du betalte 450 kroner for på Gardermoen…

Junior nøyde seg med en wurst av den mer «basic» sorten…
…mens far sjøl gikk for full currywurst-pakke. Mit bier bitte. Det sure trynet er bare et forsøk på å være morsom.
  • COMPLETOS I SANTIAGO

Vi fortsetter i pølsesporet og tar turen helt til Santiago, Chile. Santiago var siste stopp på vår 6 måneder lange rundreise i Latin Amerika. Etter en såpass lang tur var vi virkelig kommet til det definitive bunnskrapet av reisekassa. Ikke noe rom for ekstravagante utskeielser med andre ord.

Men uten mat og drikke duger som kjent ikke helten, så noe måtte vi jo finne på. Redningen kom i form av alle hot dogs mor. The one pølse to rule them all! El completo! En completo er rett og slett en i utgangspunktet temmelig ordinær pølse i brød. Ordinær, bortsett fra at den er ca. fem ganger så stor og toppet med absolutt alt de måtte ha innenfor rekkevidde. Og mere til. Her snakker vi matrett (jeg velger faktisk å definere det som en sånn) hvor navnet virkelig holder hva det lover.

Man tyllet i seg en completo til lunsj, og dermed var det ikke nødvendig å spise noe resten av dagen. Vi overlevde i Santiago på en diett av completos og chilensk rødvin som faktisk var billigere enn vann på flaske! Vi led som dere skjønner ingen som helst nød, selv om budsjettet var på det aller minste sparebluss…

Dig in! En real completo møter sitt endelikt…
  • SHAWARMA I MAROKKO

De aller fleste matkulturer har en egen variant av typen «brød med kjøtt imellom». Du har kebab i Tyrkia, gyros i Hellas, tacos i Mexico, hamburger i Junaiten (og overalt ellers såklart), panini i Italia osv. Felles for alle disse er at det er kjapp og billig mat man kjøper med seg «i farten».

Jeg så i og for seg et program på TV hvor en restaurant i Las Vegas lagde en hamburger av kvernet Kobe-biff, strødde bladgull over og solgte den for 2000 dollar… Hallo? Det er fremdeles bare en hamburger!

Shawarma ble raskt en favoritt hos oss i Marokko. Veldig godt, kjapt og ikke minst billig. En meny med shawarma, chips og drikke kostet skarve 15-20 kroner på et enkelt, lokalt sted. Akkurat slike steder hvor man skal nyte denne typen mat.

Dette er egentlig en variant av den velkjente kebaben, bare med et hint av den klassiske marokkanske krydderblandingen Ras El Hanout. Servert enten rullet i flatt brød eller i en baguette. Av drikke anbefales den lokale brusen ‘Hawai’ (jepp – med en ‘i’) med tropisk fruktsmak.

Shawarma i all sin prakt! Mye bedre, kulere og billigere enn Big Mac.
  • SALTENAS I LA PAZ

Innbakte, små godsaker med diverse fyll er også en gjenganger rundt om i verden. Du har for eksempel russiske piroger, kinesiske dumplings, indiske samosas og empanadas i Chile. Bolivias variant heter salteñas og står støtt og stødig på egne pirogbein.

Disse selges for en slikk og ingenting på gata og er det perfekte snack når man er litt fysen, eller så kan man kjøpe en hel bunt for et fullverdig (nesten ihvertfall) og rimelig måltid.

Man kan velge mellom de klassiske fyllene: kylling, kjøtt (av ubestemmelig utsprung) eller grønnsaker.

Dette ble mest salte godsaker ser jeg, så avslutningsvis vil jeg gjerne ta med et par søte varianter også. For å balansere det hele litt.

  • ROTI I HUA HIN

Disse får man, som alle thailandsreisende vet, tak i i hele Thailand – ikke bare i Hua Hin.

Ser du en bod det står ‘Roti’ på er det bare å stille seg i kø. Det er nemlig som regel en aldri så liten happening forbundet med en bestilling av roti. Selgeren kaster, slynger, bretter og kasteslynger enda litt til på deigen. Helt til den er tynn som papir. Deretter steker han den før han har på fyll etter kundens ønske. Klassikeren er dog nutella – eventuelt med litt banan. Rotien brettes sammen, kuttes opp i perfekte munnfuller og så er det bare å kose seg.

Kokken lager ofte et skikkelig show av hele denne prosessen, så dette er absolutt noe å se etter på thailandferien.

Roti-mannen legger siste hånd på verket. Guttene venter i åndeløs spenning…
  • CHURROS I SPANIA (OG LATIN-AMERIKA)

Disse er rett og slett uimotståelige!

Deigpølser trykkes rett ned i varm olje, stekes til de er gyldne og sprø, rulles i sukker og kanel og inntas rykende varme på stedet. Gjerne med en kopp sterk kaffe.

I Spania kan man få de til frokost også. Uten sukker/kanel, men med en kopp tykk og fyldig varm sjokolade til å dyppe i. Hvor fornuftig dette er rent ernæringsmessig kan vel diskuteres, men iblant kan faktisk følelsen av syndig velbehag overdøve snusfornuften som forgjeves kakker deg på skulderen…

Churros i San Jose, Spania. Et fullverdig måltid? Who cares.

Dette er selvfølgelig bare en promille av all deilig junk-fastfood som finnes der ute. Jeg kunne tatt med pho-suppe i Vietnam, satayspyd i Indonesia, nypresset sukkerrørjuice i Ecuador gyros i Hellas, tamales i Mexico eller nybakte kokosbrød i Honduras.

Her skal tennene få bryne seg på sukkerrørjuice i Baños, Ecuador.

Poenget mitt er at selv om McDonald’s og kompani leverer helt grei og velkjent fastfood er det så uendelig mye morsommere å søke rede på de lokale spesialitetene. Det blir i tillegg både billigere og bedre.

Såpass kan jeg faktisk love.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s