Det har etterhvert blitt veldig så populært, har jeg registrert, å lage en personlig Bucket List. En «Bucket List» er da en liste over det man har planer om – eller ihvertfall ønske om – å oppleve/gjøre før det er for seint, og man ligger der med nesen i været… Ting du må gjøre før du dør rett og slett.

Det kan være flere ulike grunner til å lage seg en sånn liste. Man kanskje har fått en trist beskjed om en eller annen ubotelig sykdom. En sykdom som rett og slett har stemplet deg med en temmelig konkret utløpsdato. Hos mange kan nok dette trigge behovet for å «skvise» mest mulig ut av den tilmålte tiden man har igjen. Å faktisk sette ut i livet noe av det man har snakket om og drømt om så lenge. Mens det enda er tid.

Nå behøver ikke dette bety at man selger gård og grunn for å dra ut på en frenetisk «best of jordkloden»- tour den siste dyrebare tiden man har igjen. Men det er jo fint dersom man nå faktisk får oppleve å gå på den kinesiske mur, oppleve midnattssolen i Lofoten eller spise på en Michelin-restaurant i Paris.

40- årskrisa kan også være en katalysator for sånt. Klisjéen er vel han som trommer sammen sine stadig mer tynnhårete kompiser, kjøper skinnbukse og Harley for så å sette kursen mot USA og Route 66.

Kan vi muligens si det sånn at det er erkjennelsen av at livet er av begrenset varighet som trigger behovet for å lage sin egen, personlige Bucketlist? At dette blir, av naturlige årsaker, mer og mer påtakelig jo eldre man blir? Barn er jo ikke sånn – heldigvis. Deres liste begrenser seg som regel til ønsket om å bli brannmann eller fotballproff…

Jeg tror at alle har sin egen liste. Bevisst eller ubevisst. Konkret skrevet ned eller snurrende rundt i bakhodet. Det er ønsker og drømmer utenom det å få dekket de aller mest basale behovene (ihvertfall i vår del av verden) så som fravær av sykdom, et sted å bo, en jobb og stabil økonomi, familie/venner/noen som bryr seg om en og ikke minst tilstrekkelig med mat.

En Bucket List er noe annet. Det er en ønskeliste som speiler din personlighet, dine interesser og i det hele tatt hvordan du ønsker å krydre dette livet du nå har fått til rådighet.

Hoppe i fallskjerm, lære å dykke, lære å spille et instrument, besøke Bora Bora, ta Hurtigruten, dra på shoppingtur til New York eller fotballweekend til Liverpool. Melde seg på yogakurs, rosemalingkurs eller salsakurs. Valgene er uendelige!

Uansett. Dersom det nå er vissheten om livets begrensning som trigger oss til å lage lister eller forme tanker og drømmer om at «dette hadde jeg villet oppleve før jeg dør» – ja da hadde det kanskje vært kjekt å forsøke å gjennomføre noen av punktene? Å ikke nødvendigvis vente til man har fått en terminal sykdom, eller er så gammel og skrøpelig at man ikke orker noenting. Og med de rette prioriteringene er det faktisk utrolig hva man kan få til!

Det høres jo så trist ut – å ligge der på tampen og angre bittert på alt man ikke fikk gjort. Husk at livet er skjørt, verden er fremdeles et fantastisk sted og man vet faktisk ikke hva som venter rundt neste sving.

For å si det med John Lennon:

«Life is what happens while you’re busy making other plans»

• MIN EGEN LISTE

Så over til det dette innlegget egentlig handler om: Min egen, personlige liste. Jeg skal selvfølgelig holde meg til noen (forholdsvis) strenge kriterier her. Ingen gidder vel fordype seg i mine planer om å bli flinkere til å gå på ski (en spøk) eller lære meg flytende spansk…

Nei. Dette er en reiseblogg. En reiseblogg med fokus på å reise med barn. Da får det bli en liste over drømmereisemål hvor jeg kan tenke meg å ta med familien. For å innsnevre ytterligere skal det være reisemål som faktisk er noenlunde realistiske. Både i forhold til logistikk og økonomi. Ingen skitur over Grønland (ikke at det hadde vært aktuelt uansett da…) eller luksusbungalower over vannet på Bora Bora med andre ord.

Det skal heller ikke være steder vi har besøkt tidligere. Det har dog sneket seg med et par (velbegrunnede) unntak til denne regelen.

Så – without further ado. Her kommer min bucket list over drømmereiser for hele familien. Så får vi se da, hvilke som blir realitet etterhvert. Noen blir det garantert!

• SAFARI TANZANIA/ZANZIBAR

Selve klassikeren! En ekte, afrikansk safari har stått på ønskelista helt siden jeg som liten så en ivrig David Attenborough på TV. Rødmusset, i full kakimundur og med dyrene i Afrika på alle bauger og kanter. Vi snakker Ngorongorokrater og Serengeti fyllt til bredden med gnu, elefanter, løver og antiloper! Får vi samtidig sydd sammen dette i en kombinasjon med den spennende øya Zanzibar i det indiske hav, med sin spennende kultur og hvite strender, hadde det vært en komplett tur.

Aberet er at det fort kan bli i overkant dyrt. En ordentlig safari koster penger, og når man først er der og skal koste på seg en safari vil man jo gå for kvalitet…

• COLOMBIA

Geriljakrig, politisk kaos, kokainkarteller og kidnappinger…q What’s not to like?

Dette var bildet omverdenen hadde av dette søramerikanske landet i mange år. Et spennende land, absolutt, men stort sett forbeholdt dristige utenrikskorrespendenter fra NRK og garvede, dumdristige backpackere.

Dette bildet har derimot endret seg radikalt i de senere årene. Nå tegnes bildet av et mangfoldig, vennlig og faktisk også barnevennlig turistland. Det er en tilsynelatende endeløs rekke av spennende saker å finne på. Du har livlige, sjarmerende og vakre byer, en karibisk kyst med de obligatoriske palmekantede strendene, spektakulære fjell og ikke minst innehar landet en stor del av den myteomspunnede Amazonasjungelen.

Innbyggerne skal etter sigende være blant verdens mest gjestfrie og hyggelige. Ivrige etter å få vise besøkende at Colombia ikke lenger er synonymt med Pablo Escobar og politisk vold.

Aberet her er at flybillettene fort kan koste en god del, men med litt god planlegging trenger det ikke bli så ille. Uansett er det etter sigende et meget rimelig land for oss når vi vel er på plass.

• JAPAN

Alle fiffige elektroniske duppedingsers hjemland må selvsagt være med på lista! Spe på med en heftig miks av gammelt og nytt, tradisjon og nytenkning. Vakker natur, eldgamle templer og enorme storbyer.

Ungene har lenge snakket om å reise til Super Mario, Zelda og Pokemons’ hjemland. Selv er jeg nok mest fascinert av kontrastene.

Det hypermoderne side om side med eldgamle tradisjoner. Dristig nytenkning og tilsynelatende fastgrodd reaksjonisme under samme tak. På samme tid både merkverdig velkjent som fremmed og eksotisk!

Og bare så det er sagt: Jeg digger såklart både Mario og Zelda…

• MALDIVENE

Selve definisjonen på et tropisk paradis. Så er det jo dessverre sånn at disse lavtliggende øyene er et av de stedene man bør besøke før verdenshavene stiger, og det bare er toppen av kokospalmene som stikker opp…

Jeg er litt usikker på akkurat dette – i forhold til hvor familievennlig det er altså. Jeg og kona hadde garantert storkost oss der et par uker, ungene er jeg derimot litt mer i tvil om.

Heldigvis er alle sammen veldig glade i alt som har med vannsport å gjøre, hvilket nok er et kriterium for å ikke forgå av kjedsomhet her. En fristende mulighet er å kombinere, sånn at man innleder med en uke eller to på Sri Lanka, for så å avslutte med en uke på Maldivene. Høres ut som en strålende kombinasjon spør du meg!

Til slutt vil jeg påpeke at jeg håper virkelig at Maldivene ikke er sånn som det framstilles på diverse sosiale medier. Skal man tro Instagram består Maldivene kun av anorektiske supermodeller som glir rundt på de perfekte strendene, iført bredbremmete hatter og flagrende designerkjoler. Når de ikke pirker i sin hummer- og champagnefrokost.

Jeg må nok gjøre litt mer research her kjenner jeg. Både i forhold til hvor barnevennlig det faktisk er og priser på hoteller – eller resorts som det tydeligvis heter her. Det må da finnes noe annet enn 5-stjernes superduperluksus?

• KAMBODSJA

Vi var faktisk på vei hit under vår asiatiske rundreise i ’97, på vei fra Vietnam til Thailand. Dessverre ble vi frarådet å dra dit grunnet allmenn uro og voldelige aksjoner rettet spesifikt mot turister. Vi valgte derfor, med tungt hjerte, å ta fly direkte fra Saigon til Bangkok. Uansett lovte vi oss selv å dra hit når saker og ting hadde stabilisert seg.

Nå er det forlengst blitt trygt å reise i Kambodsja, så da er det med andre ord bare for oss å få ut fingeren!

Attraksjon numero uno i landet er selvsagt det verdenskjente khmer-tempelkomplekset Angkor Wat. Helt siden jeg første gang hørte om – og så bilder fra dette stedet har jeg hatt lyst til å dra hit. Du har alt fra enorme, restaurerte templer til mystiske ruiner, fremdeles overgrodd av eldgamle jungeltrær og lianer – skikkelig Indiana Jones-style!

Men landet har angivelig mye mer enn Angkor Wat å by på. Paradisiske strender og små øyer ved kysten i sør, hovedstaden Phnom Penh skal være riktig så sjarmerende, menneskene superhyggelige og maten både god og rasende billig!

Den viktigste grunnen til at vi ikke har reist hit med barna enda er nok at været her på sommeren skal være rimelig ustabilt. Og enn så lenge er det sommeren som gjelder, med så mange skolebarn i huset…

• NICARAGUA/COSTA RICA

Her bryter jeg med de tidligere nevnte reglene, og for det ber jeg om tilgivelse. Vi har faktisk vært i Nicaragua før, men kun et par netter på gjennonreise i 1995.

På den tiden var landet fremdeles i ferd med å komme seg på fote igjen og riste av seg ettervirkningene fra borgerkrigen/revolusjonen som hadde slitt landet i stykker under hele 80-tallet. Selv om vi var der en veldig kort tid bet vi oss merke i et par ting: Det var et fattig land. Tydelig preget av alle årene med krig. Men menneskene… Menneskene var blant de hyggeligste, mest åpne og interessante vi hadde møtt på. Alle hadde de sine dramatiske historier de kunne fortelle, så vi ble virkelig sugne på å kunne tilbringe mere tid her.

Nå, i de senere årene, har jeg registrert at Nicaragua har seilet opp som det kanskje hotteste landet i Sentralamerika. Trygt og stabilt med mengder av attraksjoner og familievennlige aktiviteter. Fra aking ned en aktiv vulkan, surfing ved stillehavet , karibiske paradisøyer, hiking i regnskogen og nydelige koloniale byer. I tillegg skal det være en meget rimelig destinasjon.

Nei, hit må vi snart kjenner jeg!

Costa Rica er føyd til rett og slett fordi jeg er overbevist om at dette tropiske wonderland har absolutt alt en noenlunde aktiv barnefamilie kan ønske seg. Og det på et temmelig kompakt område. Så selv om jeg har reist rundt og sett mye av landet må jeg gjøre et unntak og ta det med som et vedheng her.

• BRASIL

Det er jo en real ripe i reiselakken min dette. At jeg ikke har vært i selveste Brasil enda!

Kanskje har det føltes litt uoverkommelig? Det er jo et gigantisk land. Hvordan skal man angripe et så stort land liksom (OK – det var en litt uheldig måte å ordlegge seg på)?

Det får vel bli på den eneste fornuftige måten. Å ikke prøve å gape over for mye på for kort tid. Problemet blir bare å velge. Mitt inntrykk er at i Brasil finner man absolutt alt en turist (legg merke til at den gamle backpackeren har blitt voksen og kaller seg selv «turist» nå) kan begjære. Det blir til å velge og vrake med hard hånd rett og slett.

Ved nærmere ettertanke er det jo egentlig ikke så komplisert. Man starter selvfølgelig i Rio. Så tar man det videre derfra. Enkelt og greit.

Når skal vi dra?

• USA AKA JUNAITEN BLÆS

Litt sånn som Brasil her. At det er så stort og så mye å velge mellom at man kvier seg litt for å reise hit. I overmodige øyeblikk er det jo fort gjort å bli i overkant bråkjekk og få for seg at «Det er jo bare å leie en bil og cruise fra kyst til kyst det vel».

Så ser man på kartet, tenker på alle barna som skal stues inn i baksetet og skjønner at dette fort kan ende opp med et realt breakdown á la Clark Griswall i filmen ‘Hjelp, vi skal på ferie’.

Det gjelder med andre ord å begrense seg. Å finne noe som kan passe for alle. New York? California? Florida?

Uansett blir det nok ikke noe av Den Store Amerikareisen med det første.

Til det er dollaren for dyr og Trump for gal…

• GALAPAGOS

Dette er en liten luring. Som alle(?) vet hører jo Galapagos-øyene til Ecuador, og Ecuador har vi visseligen reist masse rundt i. Kan jeg likevel ha de med på denne listen? Såklart. Ifølge mine passe fleksible regler ligger øygruppa såpass isolert til der ute i Stillehavet at det likegodt kunne vært en egen nasjon (håper ingen fra Ecuador leser dette og blir sinte nå, men dette er kun for å rettferdiggjøre min inkonsekvens på et sedvanlig syltynt grunnlag).

Jeg er overbevist om at Galapagos er et minne for livet med sin helt spesielle fauna og natur.

Og når vi først er der kan vi vel ta et lite sveip innom fastlands-Ecuador også. Masse fint å se der vettu.

Sånn, nå har jeg bevist min karakterløshet en gang for alle. Skitt au…

• ITALIA

Jeg kom plutselig på at jeg ikke har med noenting fra Europa på listen. Det går jo ikke. Det er jo massevis av fristende reisemål også i vår egen verdensdel!

Det er ikke mange land jeg ikke har vært i her, så nok en gang kaster jeg regelboka overbord. Det landet jeg definitivt kunne tenkt meg å sett mere av i Europa er Italia. Jeg har «kun» vært i Roma – som jeg elsket – så da gjenstår bare alt annet.

I tillegg til alle heftige og vakre stedene/severdighetene i støvlelandet er faktisk maten grunn nok alene til å dra hit. Og i hjemlandet til både pizza, pasta og verdens beste is bør det ikke by på noen problemer med å finne mat som faller i smak hos barna.

Dette var altså min personlige Bucket List. Den endrer seg selvfølgelig hele tiden, men akkurat nå ser den noenlunde slik ut.

Har dere kanskje en tilsvarende liste? Det hadde vært interessant å få høre hvordan den ser ut også.