Blast From The Past pt.6 – Magi. Ren og skjær magi! 

Reising, og kanskje spesielt backpacking, har også sin andel med «hverdager». Faktisk en temmelig stor andel også. 

Skal man dømme ut i fra utallige reiseblogger (jada – guilty as charged), reisebrosjyrer, reportasjer, Facebook og Instagram går det knapt en time av ferien uten at man snorkler med delfiner, vandrer med sin kjære i solnedgangen på en tropisk strand, hopper bungyjump eller får servert genuin gresk mat av en genuin gresk bestemor i en genuin gresk fjellandsby. 

Selvfølgelig er ikke ferien et eneste, langt og spektakulært høydepunkt. Ferier er også avhengig av å ha sine rutiner, hverdager eller ‘tralt’ om du vil. Ellers hadde man jo blitt totalt utslitt – både fysisk og psykisk. Ikke minst barn setter stor pris på å innarbeide og etablere en viss daglig, hverdagslig rutine – hvor man nå måtte befinne seg. 

Også når man er ute og backpacker i lange perioder er det flust med hverdagslige trivialiteter. Man suller rundt, leter etter busstasjonen, ligger på senga og leser, spiller yatzy (du har kanskje gjettet at det var dårlig med internett/mobiltelefon når jeg backpacket…) og spiser billig ris/nudler dagen lang. 

Men iblant byr reisen på opplevelser og øyeblikk som gir et så voldsomt inntrykk, en sånn intens følelse av eufori og tilstedeværelse at alt annet forsvinner og blir totalt uviktig. Dette er opplevelser og følelser man bærer med seg livet ut, som om det er tatovert inn i hjernebarken. 

Dette er en sånn opplevelse. Vi skal tilbake til april 1995. Dypt inne i Guatemala’s jungel. 

  • TIKAL – TUSEN ÅR GAMLE SKYSKRAPERE I JUNGELEN 

    Vi visste ikke helt hva vi gikk til. Lonely Planet-boka skrøt jo forsåvidt fælt av Tikal og backpackere vi møtte som kom ‘andre veien’ og hadde vært der mente bestemt at vi burde ta turen dit. Husk at dette var før både Youtube og Tripadvisor så mesteparten av informasjon og reisetips gikk gjennom jungeltelegrafen (no pun intended).

    Den som reiser over lengre tid i Latin Amerika risikerer etterhvert å bli ‘ruined out’ som det kalles. Overalt finnes det eldgamle, imponerende etterlevninger etter Aztecerne, Mayaene, Toltekerne og Inkaene som man bare ‘må’ se. Etter en stund kan det likevel bli alldeles for meget, helt til det punkt hvor bare synet av to steiner oppå hverandre fremkaller brekningsfornemmelser… 
    Dit hadde ikke vi kommet enda – heldigvis. Vi hadde besøkt et par flotte steder i Yucatan, Mexico (Chitzen Itza og Tulum) men det var også alt. I tillegg lå Tikal praktisk til i forhold til reiseruten vår fra Belize og videre til Antigua lenger sør i Guatemala. Det var med andre ord bare å hoppe av bussen i Flores. 

    Flores er en liten, koselig by litt utenfor selve Tikal National Park. Det er en praktisk base for å utforske området med et bra utvalg i rimelige hoteller og restauranter. Jeg husker faktisk at vi flottet oss med TV på rommet og greier (Mel Brook’s Robin Hood-parodi ‘Men In Tights’ gikk på guatemalsk TV den kvelden. Tenk at jeg husker sånt..?). 

    Men – det er Tikal dette skal handle om. Det er Tikal som er grunnen til at turister tar seg bryderiet med å dra til dette temmelig avsidesliggende området av Guatemala. Og la dette være – for å parafrasere Kåre Willoch – klinkende klart: Her trenger du minst 2 overnattinger. For det første er Parque Nacional Tikal et enormt område og skal man få fullt utbytte av besøket er to dager et must.

     

    Fra The Main Plaza, Tikal

    Dessuten – man simpelthen MÅ sørge for å oppleve soloppgangen i Tikal. Det er det som med stor sikkerhet kommer til å være det desiderte høydepunktet fra oppholdet. Heldigvis er dette forholdsvis enkelt å arrangere. Alle hotellene kan ordne med transport til Tikal så man rekker å få med seg dette. Det viktigste du må gjøre er å stille vekkerklokken! 
    Spol tilbake rundt 22 år. 

    Vi ankommer Tikal grytidlig, i god tid før soloppgang, løser billett (heter det så fremdeles?) og går inn på området. Det er helt mørkt, så lommelykten er veldig kjekk å ha. 

    Vi hører raslelyder rundt oss der inne i den besvarte jungelen. Hjertet slår litt hardere, vi vet jo at det finnes jaguar i området. Kan det virkelig være..? Vi fokuserer lommelyktene på stien og følger denne helt til vi kommer til selve tempelområdet. Luften er fuktig, rå og tungt parfymert. Det føles nesten litt kjølig. 

    Vel fremme på The Great Plaza begynte vi klatringen opp Temple 1. En bratt og ikke helt ufarlig klatretur opp nesten 50 meter i mørket. Vel oppe var det bare å sette seg ned, få igjen pusten og vente på at morgenen skulle komme smygende. 

    Til å begynne med ser vi ikke stort, vi kan skimte omrisset av Temple 2 som ligger rett ovenfor og trekronene i jungelen som omgir oss. Det er en nesten andektig, forventningsfull stemning blant oss som har funnet veien helt opp hit. Ellers er det helt stille. Bortsett fra den mystiske raslingen i trærne da. 

    Solen titter såvidt fram, tåka letter og jungelen våkner til liv!

    Så… I det de aller første solstrålene titter fram starter showet for alvor. En lyd ulikt alt annet vi har hørt kommer fra trekronene like nedenfor oss. Spøkelsesaktige brøl, som fra en Alien-film bjeffes ut og får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Hva er dette for skapninger? Det viser seg å være brøleaper. Masse brøleaper. Og man skjønner definitivt hvor de har fått navnet sitt ifra for å si det sånn… 

    Brøleape i full sving. Foto: sportstalkflorida.com

    En video for å gi et visst inntrykk av hvordan det høres ut:

    Dette var vår første opplevelse med brøleaper, men etterhvert på vår reise skulle vi treffe på disse høylytte dyrene flere ganger – ikke minst i Costa Rica. Men denne første gangen, i den settingen, var både skremmende og uforglemmelig!

     I tillegg til bråkete apekatter våknet også jungelens fugler til liv. Og hvilket nydelig kaos det utviklet seg til! Fargeglade papegøyer, tukaner (de med det enorme nebbet) og masse andre fugler jeg ikke kan navnet på flakset smatrende rundt oss. Aktiviteten (og lydnivået) bare økte på etterhvert som solen steg høyere og morgentåken lettet fra den fuktige jungelen. Vi kunne også se andre enorme pyramider som tårnet høyt over det grønne teppet. Den høyeste er nesten 70 meter!

     

    Eldgamle skyskrapere i det fjerne.
    The Main Plaza. Trærne er nesten like imponerende som pyramidene!

    Men vi kunne jo ikke sitte her oppe hele dagen. Etter en liten, men magisk time på toppen av templet var det på tide å utforske Tikal fra bakkenivå. Men ikke før vår amerikanske sidemann hadde dultet meg i siden og hvisket: ‘You know what would be perfect up here? – A Slinky (trappetroll)!’ Jeg humret for meg selv hele veien ned. 

    Trappetroll.

    Det som gjør Tikal så morsomt å utforske er størrelsen og omgivelsene. Går man bare litt utenfor hovedtorget er det som regel bare du, jungelen og mer eller mindre overgrodde templer. Pluss alle dyrene da. 

    Tikal er faktisk like mye et naturreservat som et arkeologisk område, det er med andre ord kombinasjonen av dette som gjør stedet helt spesielt. Er det et sted man virkelig kan finne og bejake sin indre Indiana Jones er det her!

     

    Undertegnede leker Dr. Jones.

    Man går rundt i tett jungel på overgrodde stier, ser opp på en familie apekatter som leker høyt der oppe i trærne. Små, søte nesebjørner løper over stien rett foran deg før du runder en sving og kommer til et eldgammelt tempel – nesten helt overgrodd gjennom flere hundre år.
     

    Det er veldig morsomt å gå rundt i jungelen.

    Jeg har naturligvis besøkt flere ruiner oppgjennom årene, både i Asia og Latin-Amerika men Tikal er nok fremdeles min store favoritt – i skarp konkurranse med Machu Picchu i Peru.

    Det er noe helt spesielt med settingen,jungelen, dyrelivet, kombinasjonen av velbevarte og totalt igjengrodde ruiner. Ikke minst det at det er så enkelt å få følelsen av å ha stedet for seg selv. 

    Men det som gjør Tikal helt spesielt – det som virkelig skiller Tikal fra andre tilsvarende steder, det er soloppgangen. Det er her magien slår inn – for full kraft. Du sitter der på toppen av en 1000 år gammel pyramide. Du ser, hører og føler at jungelen våkner til liv under, rundt og over deg etterhvert som solen står opp. 

    Akkurat på samme måte som det har vært siden Mayaene satt der på samme sted i sin tid. Århundrene forsvinner fra bevisstheten. Du er fullstendig, hundre prosent oppslukt i nuet og i ett med omgivelsene og deg selv.

    The Main Plaza, Tikal

    Slike opplevelser er i ærlighetens navn ikke hverdagskost når man er ute på reise, men iblant er man der oppe og snuser. Personlig tror jeg den soloppgangen i Tikal satte en standard det blir svært vanskelig å toppe, men det er vel heller ikke meningen. Alle opplevelser er unike og reiseopplevelser er noe ytterst individuelt. Noen kanskje hadde gjespet og kjedet seg gjennom denne soloppgangen – hva vet vel jeg?

     Jeg er ihvertfall overbevist om at jeg skal tilbake en vakker dag – eller morgen. Så er spørsmålet bare: Skal jeg virkelig ta med et trappetroll? 

    • NOEN SISTE ORD OM Å DRA HIT MED BARN

    Vil barna trives her? Eehh… Er paven katolikk? 

    Skal vi se: Ekte jungel med masse spennende dyr, inkludert apekatter (som brøler) og papegøyer. Man klatrer høyt opp på eldgamle templer. Du utforsker jungelkledde, falleferdige ruiner. Akkurat som den godeste Indiana Jones. 

    Jeg våger faktisk påstanden at dette er et av ytterst få steder ungene ikke vil klage over manglende wi-fi… 

    For helt små barn er det litt mer tricky. Klatringen på pyramidene er ikke helt ufarlig og det er viktig å holde sammen i den tette jungelen. 

    Men selvfølgelig er dette et perfekt sted å ta med barna. Ikke noe snakk om saken! 

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Google+-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    Kobler til %s