Sommeren 2017 reiste vi, to familier på tilsammen elve personer, rundt i Marokko. Det viste seg å bli en meget vellykket ferie, fullstendig uten problemer av nevneverdig art. Ingen lommetyver, ingen skader. Faktisk ikke så mye som en god, gammeldags sydenmage engang! 

Tidligere har jeg skrevet et knippe innlegg om hver enkelt sted vi besøkte så dette blir mer en oppsummering med (forhåpentligvis) nyttig, generell informasjon fra våre erfaringer med å reise rundt i Marokko. Det blir i tillegg plass til litt et par mer eller mindre nyttige observasjoner og fiffige detaljer.

• REISE RUNDT – TRAINS, PLANES & AUTOMOBILES

Ved første øyekast på kartet kan kanskje Marokko se ut som et ganske lite land, men ikke la dere lure. Det virker bare sånn fordi nabolandene, og egentlig hele Afrika, er så gigantiske. Det som på kartet kan se ut som en behagelig liten svipptur kan fort vise seg å ta en hel dag… 

Heldigvis har landet et godt utbygd buss- og tognettverk som forholdsvis behagelig (og rimelig) kan ta deg fra by til by. Det er dog verdt å merke seg at det ikke går tog sør for Marrakesh. 

Når det gjelder pris kan jeg bruke en populær rute som Marrakesh – Essaouira som eksempel. Denne bussturen tar tre timer med buss og koster ca. 100 kroner. Bussene er behagelige (aircondotion) og punktlige. Det er som regel også innregnet en stopp for snacks/toalett halvveis.

Det er to selskaper som driver med busstransport her: CTM og Supratours. Det er egentlig ingen større forskjeller mellom disse, hverken i forhold til pris eller komfort. Supratours, som drives av jernbanen, har den fordelen at man kan kjøpe en kombibillett for buss/tog. Vi gjorde det fra Agadir til Casablanca med bytte til tog i Marrakesh. Dette fungerte veldig smidig og bussen stanset rett ved togstasjonen. 
Toget var veldig komfortabelt og vi flottet oss med første klasse, hvilket innebar kupé for seks personer med aircondition og greier. Nå bør det nok legges til at airconditionen ikke hadde allverdens effekt i de 45 varmegradene… Men vi kom da oss i rute til Casablanca.

Et alternativ vi benyttet oss av endel var såkalt «Gran Taxi». Dette er drosjer som tar opptil seks personer og man leier disse for en forhåndsbestemt pris – med sjåfør. Temmelig praktisk, og faktisk ikke så mye dyrere enn buss heller. 
Vi tok aldri innenriksfly i Marokko. En sjekk på strekningen Agadir – Casablanca viste at fly var en god del dyrere enn kombinasjonen buss/tog som fungerte helt fint og smidig. 700 kr. tror jeg prisen var én vei. Ikke kjempedyrt, men når man er seks personer… 

Mange leier også bil når de skal dra rundt i landet, hvilket sikkert kan være en flott løsning. Utenfor byene er det ikke mye trafikk i det hele tatt, men selve bytrafikken? – Reinspikka galskap! Ikke noe for meg ihvertfall… 

• LOKAL TRANSPORT – TAXI, ELLER… TAXI..? 

I byene endte vi som regel opp med å ta drosje. Når vi ikke brukte føttene. Gamlebyen i Marrakesh har ikke biltrafikk så der er det ikke noe annet valg heller. Vi tok hestedrosje ved et tilfelle, men det var strengt tatt mest for moro. 

Det hadde sikkert gått å komme seg rundt med lokalbuss, trikk og moped for den saks skyld, men taxi var både praktisk og overraskende billig, så da så. 

Mange byer har noe som heter Petit Taxi. Dette er små biler hvorav 90% garantert ikke hadde kommet helskinnet gjennom EU-kontrollen her hjemme. Her snakker vi klassisk Donald Duck-fiksing: Taustumper, gaffa og tyggegummi! Men bilene suste rundt de – i til tider halsbrekkende hastighet. 

Billig var det også. Rundt 10-15 kroner for en tur innom byen. 

Disse drosjene tar dog ikke mere enn tre passasjerer, så vi måtte følgelig ha to.  Det var også litt større taxier å oppdrive og de stappet bilene sine fulle uten å mukke – til vi tytet ut av vinduene… 

• MAT OG DRIKKE – EN DUGGFRISK PILS TIL COUSCOUSEN? DET ENDTE SOM REGEL OPP MED EN OVERDOSE C-VITAMINER… 

Det er to kjente flaggskip når det gjelder marokkansk mat: couscous og tagine. Couscous – kokte hvetegryn med diverse tilbehør – kjenner vel de fleste til. Tagine på sin side er egentlig navnet på de karakteristisk utformede leirkrukkene retten lages og serveres i.

Ellers er det selvfølgelig masse god sjømat å få langs kysten. Ikke minst ferske, grillede sardiner for en slikk og ingenting. 
Før hvert måltid blir det alltid satt fram rikelig med brød pluss diverse oliven og rører. Det kan tidvis være en utfordring å ikke spise seg mett på dette før man får hovedretten… Brød og oliven betaler man Ikkeno ekstra for. 

Mitt inntrykk av marokkansk mat er stort sett positivt. Mange spennende smaker, utstrakt bruk av tørkede frukter, nøtter og ikke minst innlagte sitroner gir maten sitt særpreg. Maten er ikke spesielt sterk, med mye chili og sånt, men det finnes som regel sauser man kan tilsette dersom det blir litt lite «sting». Harissa er kanskje den mest kjente av disse. 

De som er avhengig av såklart «vestlig» mat trenger ikke å fortvile. Her får du både hamburger, panini, pasta og pizza. Og det skal sies; pizzaen i Marokko var oftest veldig bra. Med «haram» skinke av kalkun som faktisk fungerte helt utmerket. 

Jeg må heller ikke glemme shwarma, den lokale varianten av kebab. Veldig godt og veldig billig (15-20 kroner for en meny med chips og drikke). Perfekt gatekjøkkenmat. 

Søtmonser får så definitivt dekket sine behov her. En oppsjø av alskens pannekaker, kjeks og småkaker. Dynket i honning og så søtt at tennene danser rundt i munnen av glede!

Frukt er selvfølgelig et sunnere alternativ. Dette er litt avhengig av sesong og når vi var der (juni/juli) gikk det mye i diverse meloner, fersken og en slags kaktusfrukt. Ikke gjør samme tabbe som jeg ved å håndtere kaktusfrukten uten reale hansker! Jeg fikk gnage mikroskopiske pigger ut av håndflaten i flere dager etterpå… 

Selv om marokkansk mat i mine øyne ikke kan måle seg med f.eks. Thailand (det blir kanskje bittelitt ensformige smaker i lengden) spiser man både godt og billig her. Tagine eller couscous på en vanlig restaurant koster rundt 40-50 kroner. Er man veldig sulten er couscous et sikkert valg. Jeg tror faktisk ingen greide å spise opp porsjonen sin i løpet av turen.

For den mer eventyrlystne er det masse fristende (vel…) muligheter. Du kan fråtse i delikatesser som kalvehjerne, sauehoder, sneglesuppe (populær gatesnack), geitetestikler og ikke minst; fylt kamelendetarm!

Når det kommer til drikker blir ting enda litt mer uvant sammenlignet med andre ferieland. Marokko er, som de fleste vel vet, et muslimsk land og muslimer bør jo ikke drikke alkohol. Dette betyr at det som regel ikke er mulig å få hverken øl eller vin til maten. Det er kun noen få restauranter og store supermarkeder som tilbyr dette. I turistmaskinen Agadir er det dog mere utbredt. 

Personlig synes jeg det gikk greit, selv om jeg iblant nok kunne ønsket meg en øl til maten. Med andre ord: Er alkohol en viktig del av ferien er nok ikke Marokko landet for deg. 

Det lages både øl og vin av god kvalitet her, så det er absolutt verdt å teste når anledningen byr seg.

Vi drakk istedenfor kopiøse mengder av verdens beste appelsinjuice. Fåes kjøpt nypresset overalt for en slikk og ingenting. Og myntete da… «Marokkansk whisky» som de så kjekt kaller det selv. Det drikkes abnorme mengder av dette. Døgnet rundt, til enhver anledning. Absolutt alle transaksjoner, uansett hvor liten, skal utføres med minst tre glass myntete som ramme.
Selverklært te-hater som jeg er var jeg naturlig nok uhyre skeptisk til akkurat denne delen, men jammen om jeg ble den i følget som drakk mest til slutt. Jeg ble faktisk på grensen til avhengig!

• AFRIKA OG ØRKEN – VARMEN MÅ HA VÆRT UUTHOLDELIG! 

Neida, slett ikke. Vi droppet å besøke Sahara da dette ikke er å anbefale på sommeren. Ihvertfall ikke med barn. Temperaturer på over 50 grader og nådeløs sol er rett og slett uforsvarlig. 

Vi hadde både lest og hørt om hvor brutalt varmt Marrakesh blir om sommeren. Jeg tror nok vi var heldige i så måte. Vi slapp unna med temperaturer på rundt ynkelige 30-35 grader hvilket er helt til å leve med. Det skal sies at når vi var innom Marrakesh for å bytte fra buss til tog senere på turen var temperaturen 45 grader, og DET var noe helt annet… 

Ellers var vi stort sett ved kysten (Atlanterhavet) hvor temperaturen var veldig behagelig og faktisk på grensen til småkjølig om kvelden. 

• MUSLIMSK LAND SIER DU – KAN JEG LIKEVEL GÅ PÅ STRANDRESTAURANT I SPEEDO OG G-STRING? 

Du kan sikkert, men i likhet med på de aller fleste steder bør du ta på deg noe litt mer dekkende før du forlater stranden. Det handler om respekt for omgivelsene rett og slett og har ingenting med religion å gjøre. 

Trodde du at alle kvinner i muslimske land må pakkes inn til det ugjenkjennelige før de forlater huset får du nok tro om igjen. Selvfølgelig er det de som går i burka, niqab eller med hijab for den saks skyld, også på stranden. Men alt i alt virker Marokko som et rimelig tolerant sted i forhold til påkledning. Det virker å være veldig individuelt hvordan man kler seg. Man kan så absolutt sole seg og bade i vanlig badetøy selv om den aller minste bikinien kanskje bør være igjen hjemme.

Det virker som det er ganske stor forskjell innad i landet i forhold til hvor nøye man er på dette med tildekking. For eksempel virker Casablanca som en mye mer «moderne» og liberal by sammenlignet med for eksempel lille Sidi Ifni helt sør som er mye mer tradisjonell. Forskjell på by og land rett og slett. 

• OPPSUMMERING I FORHOLD TIL Å DRA HIT MED BARN

Det store spørsmålet gjenstår da: Er Marokko et godt valg for barnefamilier? 

Med et par, små forbehold vil jeg absolutt svare «ja» på dette. Marokko et skikkelig eksotisk og spennende reisemål. Folk er gjennomgående veldig hyggelige og gjestfrie og barn blir tatt godt imot overalt.

Man kan ri på kameler, lære å surfe, sparke fotball på stranden, bo i hus som kommer rett ut fra tusen og én natt. Ikke minst er det fryktelig spennende å vandre rundt i souken (markedet) i Marrakesh med sine eksotiske lukter, inntrykk og butikker som selger alt mellom himmel og jord. Så har du det store torget – Djama El Fnaa – med sitt uforlignelige sirkus av slangetemmere, artister og akrobater. 
Det er heller ikke noe problem å finne mat som selv den mest kresne unge kan godta.

Men – og det er faktisk et par «men» her. Utenom den etablerte turistbyen Agadir er lite tilrettelagt spesifikt for turister/barnefamilier. Det kreves litt vilje og evne til å «ta tak» i ferien på egenhånd på en helt annen måte enn på Bali eller også Thailand for den saks skyld. 

Marokko, og kanskje spesielt Marrakesh, kan bli veldig intenst og kanskje i meste laget for helt små barn eller barn som ikke er så veldig reisevante (voksne også, for all del). Jeg vil nok ikke anbefale Marokko for de som planlegger sin første langtur bortenfor Blue Village. 

Strendene, ihvertfall på Atlanterhavskysten, er heller ikke så barnevennlige for de små barna med temmelig kjølig vann og ofte store bølger. Jeg tror kanskje at strendene ved Middelhavet er bedre i så måte. 

Språket kan i tillegg by på utfordringer. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Engelsk er overraskende lite utbredt men visse steder kan man gjøre seg litt forstått på spansk. Uansett – man kommer langt med godt humør og tegnspråk.

Alt i alt er Marokko et meget spennende og eksotisk land som burde fenge de aller, aller fleste. Litt utfordrende er det dog, så jeg vil nok påstå at det passer best for de med litt eldre barn og som i tillegg er en smule reisevante. Nevnte jeg også at folkene er veldig hyggelige? 
Folk er jo som regel det rundt omkring i verden – hyggelige altså. 

• BONUS – PUSSIGE SAKER OG SNURREPIPPERIER

 Hva i all verden gjør dette på den store suvenirbutikken i Marrakesh?