The Pre-Holiday Blues 

De fleste har vel hørt om The Post-Holiday Blues. Du vet – angsten som oppstår når man dumper ned i hverdagen’s grå, regntunge tristesse igjen etter en solfylt og tvers igjennom fabelaktig ferie. «Borte bra, men hjemme best?» – makan til vrøvl! 

I mitt tilfelle begynner jeg faktisk å føle på små, men tydelige drypp av denne angsten når reisen bikker over halvveis. Det er sykt, jeg er fullstendig klar over det. Men sånn er det. 

Uansett. Det jeg vil fram til her er at heller ikke tiden fram mot en etterlengtet ferie er fri for stress, ubehag og allmenn angst. 

Skal vi kanskje måtte si det sånn at enhver periode (bortsett fra første halvdel av selve ferien – muligens) er belemret med sin tilmålte dose angst? At summen av angsten er konstant? Jeg er dessverre redd for det kjære lesere. 

Her er et svensk sitat som summerer opp elendigheten på en helt nydelig måte: «Människan består av 75% vatten. Vi är i princip gurkor med ångest». 

De siste par ukene før avreise altså. Det er da alt drar seg til. Når vi foreldre føler oss som sånne kinesiske sirkusartister som spinner 50 tallerkener samtidig og løper rundt som galninger for å holde de igang!

Det er da man får for seg at man har glemt å fornye passene, at man ikke finner hverken vaksinasjonskort eller reiseforsikringbeviset. Går kredittkortet virkelig ut om to uker? – Hvor i alle dager er det som kom i posten forleden?

Gjennomgang av alle hotellbestillingene. – Ser ok ut. Men hvordan kommer vi oss fra Agadir til Casablanca? Det er jo ikke bestemt enda? Skal vi flotte oss med innenriksfly eller blir det langdistansebuss? Næsj, vi tar det litt på sparket. Eller… (google google)?

Husk for all del å kjøp inn abnorme mengder Sjokoladekake På 1-2-3 (tilbud på Obs!) til alle avslutninger på skole, fotball, håndball, korps, SFO… Det og grillpølser. Alt som heter skole flyter jo fullstendig ut når det drar seg mot sommerferie.

Én ting er jo at skolen i seg stort sett på denne tiden består av «uteskole», «idrettsdag», «tur til biblioteket» osv. Det som kanskje er mer bekymringsverdig er forfallet vi som foreldre går gjennom. Ukeplan? Lekseark? Ekstra matpakke på tirsdager? Der vi i august/september i fjor hadde stålkontroll og tilnærmet naziregime på alt som hadde med skole å gjøre, ja der rakner det meste på oppløpssiden nå i mai/juni…

Så er det alle småting da: Minnekort til GoPro’en? Har vi inntakte ladere til alle duppedingser? Solkrem – tør vi bruke restene fra i fjor eller må vi virkelig gå til innkjøp av nye, dyre flasker? Nye sommerklær til guttene som ikke med den beste vilje makter å klemme seg inn i fjorårets kolleksjon.

Og jeg da? Jeg har fått streng beskjed om at det er totalt uaktuelt å dra på ferie denne gangen iført mine trofaste slacks fra 1999. Må jeg virkelig ut og handle nye sommerklær?

Du husker vel at det vi har spillejobb i Meldal på lørdag. Vi burde kanskje hatt en øving før da?  – Øving? Morsom du da. Har dere spilling på lørdag? Har du glemt at minstemann har gradering på Tae Kwon Do da? Og så er vi bedt om å hjelpe til i barnebursdag senere!

Vi burde virkelig blitt ferdig med å male huset før vi drar. – Yeah right…

Rekker vi at eldstemann får byttet uniform før korpsturen til helgen eller må han virkelig marsjere rundt som Espen Askeladd?

Oj! Vi holder på å glemme katten! Hvem var det nå igjen som kunne tenke seg å være behjelpelig med å gi Ivers mat og litt kos mens vi er bortreist?

Må jo ikke glemme selveste Ivers!

Sånn går no dagan…

Vi skal vel heller ikke glemme at vi begge har fulltidsjobber i tillegg til alt det andre.

Selvfølgelig er jeg fullstendig klar over at dette er hverdagen til de fleste småbarnsfamiliene rundt omkring i det ganske land. Nettopp derfor håper jeg på flere tilfeller av gjenkjennelig, godmodig knegging fra dere lesere her.

Selv om vi aldri så mye kaver rundt i malstrømmen akkurat nå vet jeg at ihvertfall én ting er helt sikkert: Så fort jeg synker ned i flysetet på flighten til Marrakesh om en ukes tid senkes både skuldre og hvilepuls betraktelig. Og sånn vil det forbli en god stund, ihvertfall til oppholdet begynner å bikke over halvveis…

God ferie alle sammen, så kommer det etterhvert oppdateringer på hvordan det går med kaos familien ut på tur igjen.

Skal vi se da: Har det sluttet å regne så jeg kan fortsette med husmalingen?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s