Reise er faktisk ikke bare strand, palmer og pittoresk landsbygd. Det kan også være trafikk, asfalt, skyskrapere og myldrende folkeliv. 

Jeg elsker å dra på helgetur til en eller annen europeisk metropol, og når vi er ute på langtur forsøker vi alltid å legge inn noen dager med storbyliv også. Helst på slutten av turen da det fort ender med en liten smule shopping… 

Denne listen bygger på alle reisene våre, pre-barnestadiet også. I likhet med strandlisten min tidligere skal jeg også her slenge med en kommentar om hvorvidt jeg mener de i tillegg egner seg for barnefamilier. 

Jeg vil også forsøke å få størst mulig variasjon på listen. Det kunne jo fort endt opp med 5 europeiske byer her. Men det skal virkelig ikke være noe problem å plukke verdige kandidater fra alle verdens hjørner og med helt ulik stil og særpreg. 

Så da er det bare å skjenke seg en cappuccino (eventuelt dry martini – ingen piña colada denne gangen), lene seg verdensvant og streetsmart tilbake i godstolen og gyve løs på denne litt anderledes (for meg ihvertfall) top 5-listen:

Listen er forresten ikke nummerert, umulig å kåre noen vinner her rett og slett… 

• ROMA – DEN EVIGE BY, DEN EVIGE KAFFEKOPP OG DE EVIG UTSPEKULERTE FONTENER 

Hit dro vi på bryllupsreise i det herrens år 2000. Muligens har dette farget inntrykket men det får nå stå sin prøve. Bryllupsreise eller ei, vi tilbrakte faktisk ikke hele uken på hotellrommet! 

Hva skal man så si om Roma da? Jeg begynner med severdighetene. Hele byen er jo i og for seg en eneste stor severdighet. Hvor du enn snur deg er det noe spektakulært: 

Jøsses! Der går vi forbi selveste Colosseum, hvor gladiatorene lagde hakkemat av hverandre. Man kan enda se lukene i bakken hvor løvene kom byksende opp – akkurat som i filmen ‘Gladiator’.

Etterpå sitter man og drikker kaffe på Piazza Navona, torvet hvor man blant annet finner Bernoni‘s fontene ‘De Fire Elvene’ med en egyptisk obelisk i midten. 
Man rusler så opp til Forum Romanum. Ruinene etter det politiske sentrumet for antikkens Roma. 

Ikke langt unna er Kapitolhøyden. Et vakkert torg som – viser det seg – er designet av ingen ringere enn Michelangelo! Det var faktisk her oppe den godeste Brutus gjemte seg etter å ha stukket ned en viss Julius Cæsar… 

Du har i tillegg Pantheon, Den Spanske Trappen, og Trevi-fontenen. Det er bare å nevne i fleng! 

Alt dette så godt som midt i byen, en naturlig del av gatebildet! 
Vi må heller ikke glemme å nevne Vatikanet med Peterskirken hvor man finner Michelangelo’s nydelige marmorskulptur Pietà (den hvor en sørgende Maria sitter med den døende Jesus i fanget). Der har du også det Sixtinske kapellet med sitt enestående takmaleri. Michelangelo lå oppunder taket i fire år og malte før han sa seg fornøyd. Her snakker vi ekstrem oppussing!

Maten kommer vi heller ikke unna. Klassikere som pizza, utallige former for pasta, tiramisú… Alt perfekt tilberedt. Vinen! Spriten Grappa fikk jeg aldri sansen for, uansett hvor utspekulerte flasker de hadde tappet den på smakte den som middels heimbrent fra Byneset… Italiensk is er, som alle vet, helt fantastisk og det virker komplett umulig å få en kopp dårlig kaffe! 

Shoppingen er vel også av ypperste klasse. Det er ihvertfall ikke noe problem å svi av et par månedslønner på håndsydde italienske sko… 

Apropos det: Man føler seg unektelig som en slusk og lasaron sammenlignet med de kles-og stilbevisste romerne. Ihvertfall jeg som vel bare kjøper et nytt klesplagg hvert annet år… 

Nei, da trivdes jeg helt klart best på alle markedene og delikatessebutikkene som bugner over av alskens godsaker. Oster, skinker, pølser, tusen sorter pasta, tørket steinsopp… Kofferten ble rimelig full på hjemveien, for å si det sånn.

Negativt da? Tja… Middelaldrende, pelskledde, italienske damer har absolutt ingen som helst køkultur! 
Men er Roma barnevennlig? – Både og. Det passer nok best for litt eldre barn med litt interesse for historie. Men maten burde definitivt fenge barn i alle aldre. 

• SYDNEY – DET GODE LIV DOWN UNDER 

Her har jeg helt klart ikke hatt noe imot å bo! Perfekt klima, spennende mat, heftig arkitektur, store grøntarealer, flotte strender og natur i umiddelbar nærhet, hyggelige folk og avslappet atmosfære. 

Hadde det bare ikke vært sååå langt unna… 

Der Melbourne – som vi også likte veldig godt – har en definert touch av Middelhavet (det var hit immigranter fra Hellas og Italia endte opp) har Sydney en klar asiatisk slagside. Dette har igjen sørget for spennende kulturelle og kulinariske blandinger.

Havnen, Circular Quay, er byens naturlige midtpunkt. Her finnes parker, restauranter, koselige kafeer, båtene ut til omkringliggende strender, den velkjente Harbour Bridge og sist, men ikke minst: det spektakulære Sydney Opera House.

Er Sydney en barnevennlig by? Så absolutt. Jeg er overbevist om at guttene hadde stortrivdes her. Med parkene, båtene, strendene og ikke minst det fantastisk flotte akvariet. Før eller siden må de få bli med hit! 

• NEW YORK, NEW YORK! 

Byen over alle byer må jo selvfølgelig være på lista. Bare man hører navnet ‘New York’ dukker alle slags ikoniske, urbane bilder opp i hodet: 

Skyskraperne, som for eksempel Empire State Building og Chrysler-bygningen.

Gigantiske Central Park. Omgitt av skyskrapere og med den kjente skøytebanen på vinteren. 
Lysskilt-og neonorgien Times Square. 

De eksklusive butikkene på Fifth Avenue hvor man knapt har råd til å vindusshoppe engang… 

Utsikten mot frihetsgudinnen fra Battery Park helt sør på Manhattan. 

Den aldri sinende floden av Yellow Cabs. 

Og ikke minst den kanskje mest urbane opplevelse som tenkes kan: Å gå over den spektakulære Brooklyn Bridge i retning Manhattan, med hele New York skyline for dine føtter!

Så er det alle de små tingene: Joda, gutta i NYPD kommer faktisk luskende inn på kafeen og bestiller kaffe og doughnuts. En ekte, nystekt (nykokt også er det vel?) bagel med røkelaks og cream cheese er utrolig godt. Ja – og så kommer det jammen luft og røyk opp fra tunnelbanen, akkurat sånn som Marilyn Monroe fikk erfare. 
Det merkeligste var nok likevel hvor velkjent alt virker når man spaserer rundt i gatene. Innprentet som det er i bevisstheten gjennom utallige filmer og tv-serier. Man halvveis forventer å støte på Robert De Niro, Lou Reed eller Jerry Seinfeld rundt neste gatehjørne!

Jeg vil faktisk gå til det skritt å si at New York er et obligatorisk reisemål. Nemlig. Både med og uten barn. Min søster var med hele familien i New York en sommer og det fungerte tydeligvis helt utmerket. 

• HONG KONG – IKKE LENGER VERDENS MEST SPEKTAKULÆRE INNFLYGNING, MEN ARTIG LÆLL! 

Jeg glemmer aldri førsteinntrykket til Hong Kong. Innflygningen foregikk midt iblant skyskraperne. Det var nesten så vi kunne kikke inn vinduene til de som bodde der og vinke inn til dem der de satt og spiste middagen sin! Rimelig hårreisende greier… 

Dette var i ’97 og byen har fått ny flyplass siden da, hvilket sikkert er like greit. Dette var også året da byen ble «overlevert» tilbake til Kina fra England etter kolonistyret. 

Hong Kong er en meget fascinerende by. I utgangspunktet består selve byen av to deler. Ihvertfall de delene man som turist stort sett befinner seg.

Det er Kowloon, hvor de fleste av de rimeligere hotellene, restaurantene, butikkene, markedene (komplett med fake klokker og merkeklær), og definitivt mest folk og trafikk er. Så har du Hong Kong Island. Dette er forretningsstrøket. Her finner du de dyrere hotellene og restaurantene og ikke minst (bokstavelig talt) de spektakulære skyskraperne. 
Å komme seg fra Kowloon til Hong Kong Island er enkelt, morsomt og billig. Man hopper på den gamle Star Ferry som svipper deg over sundet for en slikk og ingenting, som den har gjort siden 1800-tallet.

Vi, med vårt knallharde reisebudsjett, fant ett gigantisk, shabby og (forholdsvis) rimelig hotell i Kowloon. Hotellrom er temmelig dyrt i Hong Kong, typisk for steder hvor det er trangt om plassen. Vårt rom var nok det aller, aller minste hotellrommet vi noengang har bodd på…
Dette er også en attraktiv by for den matglade turisten. Mye kinamat såklart (og da snakker jeg ikke om 4 små retter dynket i soya med fritert banan til dessert på din lokale ‘China House’) men i en metropol som dette får man selvsagt også mat fra alle verdens hjørner! 

Jeg må dog, med dyp skam, meddele at vårt første måltid her ble inntatt på et av disse djevelens spisesteder – nemlig Burger King. Etter halvannen måned med linser og ris i India og Nepal (litt overdrevet, men det gjelder å fargelegge historien…) ble vi viljeløst siklende – som Pavlovs hunder –  dradd imot det velkjente skiltet. Men godt var det! 

Det er forøvrig en strålende by å rusle gatelangs i. Det energisk yrende gatebildet, markedene, et behagelig klima (subtropisk, med temmelig høy luftfuktighet), bygningene og alle spennende butikker.

Over på Hong Kong Island virker alt plutselig både roligere, renere og «penere». Ikke dermed sagt at jeg personlig likte det bedre, men det er kjekt å kunne velge. 
Noe man definitivt må gjøre når man befinner seg på Hong Kong Island er å ta den bratte banen helt opp til Victoria Peak. Herfra har man ubetalelig utsikt over Hong Kong og deretter kan man rusle ned igjen gjennom nesten jungelaktig vegetasjon.

Har vi så villet ta med barna hit? Absolutt. Kanskje ikke dersom barna er veldig små da det er rimelig heftig trafikk… Uansett så skal vi koste på oss et hotell med basseng denne gangen. Det knøttlille bøttekottet vi bodde i første gang får seile sin egen sjø… 

• KATMANDU – DEN GAMLE HIPPIEFAVORITTEN TROLLBINDER FREMDELES. OGSÅ UTEN JAZZTOBAKK… 

Det er unektelig litt rart å tenke på nå, men på 60 og  70-tallet var land som Afghanistan, Iran og Pakistan populære destinasjoner på det som ble kalt «The Hippie Trail». 

Langhårete slasker med sekken på ryggen dro østover gjennom disse landene. Land som på den tiden var kjente for å være åpne, avslappende og tolerante. Hippiene var på jakt etter litt kledelig østlig åndelighet, tidsriktige klær og – ehem – «sinnsutvidende» substanser… Tidene forandres får’n si! 

Nepal, og spesielt hovedstaden Katmandu, var også en selvsagt destinasjon på slike reiser. Og akkurat Nepal har vel ikke endret seg all verden siden den tiden. Her er det fremdeles mulig å ta del i den atmosfæren og estetikken som lokket eventyrlystne hippier hit for 40 år siden.

Når man går rundt i Katmandu (smak på navnet, det formelig oser av eventyr og eksotisk spenning) i dag er det virkelig som å ha reist tilbake i tid. Og ikke bare til de groovy 70-årene. Her føles det iblant som man er transportert flere hundre år tilbake i tid. 
Den gamle bykjernen med sine fascinerende templer, trange smug, hinduistiske hellige menn med 2 meter lange dreadlocks (og ikke stort annet), spennende små butikker og koselige kafeer er et underholdende sted å gå rundt i. 

Det må i tillegg sies at vi observerte et par slitne individer i full batikk-mundur som så ut som de ankom Katmandu i ’71, fyrte opp en tjall og aldri kom seg derfra… 

En spasertur opp til tempelet Swayambhunath (puh…) er obligatorisk. Dette hellige stedet er med sin spesielle arkitektur, bønneflagg, apekatter og de påmalte allseende øynene helt klart verdt de mange trappetrinnene.

Når det gjelder shopping er det ikke akkurat Milano eller London vi har med å gjøre her. Selvfølgelig er det mye å kjøpe, men det er mer kunst, klær, smykker, møbler og nips av lokal karakter. Alt en new-age hippie kan begjære! Jeg liker det. 
Husk likevel at Nepal er et veldig fattig land. Hverdagen er tøff for de fleste innbyggerne, noe man ser tydelig rundt om. Det er spinkle, fillete arbeidere som sleper rundt på enorme lass med byggematerialer og tiggere med – for oss – forlengst utryddete lidelser (bl.a. polio) som sitter på de fleste gatehjørnene. Det er lov å gi et bidrag, både direkte og til veldedige organisasjoner.

Sammen med de to nabobyene i Katmandu Valley – Bhaktapur og Patan – er dette et reisemål jeg faktisk ikke vil nøle med å beskrive som «magisk». 
Jeg må også dessverre nevne jordskjelvet som i 2015 – i tillegg til at flere tusen mennesker døde – la store deler av bebyggelsen i Katmandu Valley i ruiner. Hvordan oppbyggingen går er jeg ikke helt sikker på, men med tanke på landets økonomiske situasjon vil det nok gå lang tid før byene er helt «på fote» igjen. Om de nå noensinne blir det.

Og ja – jeg ville definitivt ha tatt med barneflokken hit. Det er eksotisk, spennende, veldig annerledes og vennlig. Vær bare forberedt på at det er et fattig land og at mye er veldig ulikt det man er vant til hjemmefra. Men er ikke det også en av grunnene til hvorfor man velger å reise på denne måten i utgangspunktet? 
En liten anekdote til slutt:

Min kone mistet en plombe i Nepal og noe måtte gjøres med saken. Vi bestemte oss for å vente til vi kom til Katmandu, i hovedstaden burde det jo være mulig å oppdrive en dugelig tannlege. Der ble vi henvist til noe de kaller «Dentist Street» – Tannlegegata. 

Ved starten av gatestumpen var det et lite alter med en stor trestamme. Her hadde ulykkelige sjeler med tannlege spikret fast småmynt som offer til «tannpine-gudinnen» i håp om at hun kunne lindre plagene.

Dette var unektelig en smule urovekkende, men vi gikk likevel ned gaten på leit etter hjelp. Uten å spikre fast noenting heller!
Og joda, det var faktisk opptil flere «klinikker» i denne gaten. Problemet var bare at ut ifra det vi kunne se i vinduene brukte alle metoder og utstyr som gikk av tannlegemoten hjemme i Norge rundt år 1850! 

Vi snakker skikkelig hardcore greier: Hammer, tappjern, velvoksne rørtenger… De ventende, skrekkslagne pasientene kompletterte bare bildet. 

«Dentist Street» du liksom. «Torture Street» hadde vært mer passende! 

Unødig å si kanskje, men vi rygget forsiktig ut igjen med uforettet sak. Vel tilbake på hotellrommet fant jeg fram en liten tube «temporary filling» fra reiseapoteket vårt, madamen pusset tenner, skylte med vodka og så var det bare «gap opp». 

Min spede debut som tannlege var en uforbeholden suksess, om jeg får si det selv. Fyllingen fungerte tipp topp helt til vi kom til Singapore hvor et besøk hos tannlegen er som den fineste spa-behandling. 

…og redslene fra Tannlegegata i Katmandu var kun et fjernt, men skremmende minne… 

Det var et knippe av mine favorittbyer. Synes jeg fikk bra spredning på dem jeg. Både geografisk og tematisk. 

Stay tuned for flere Top 5 – lister og selvfølgelig andre spenstige innlegg.