Men… Er det virkelig ikke bare fryd og gammen? Der dere glir rundt blant palmer og pittoreske, instagramvennlige matretter i tropiske strøk? – Nei, for tenk det er ikke det. Det er faktisk ikke bare en eneste lang dans på roser (eller skal vi heller si dans på kokosnøtter). 

Selv om det positive og morsomme klart overskygger det negative (ellers hadde vi jo ikke orket å holde på med dette), er det momenter man kanskje kunne klart seg foruten. 

Så, da serveres nok en Top 5 liste godtfolk. Denne gang over de mer – tja, utfordrende sidene ved å reise på langtur med familie og unger. 

1. FLYTURENS FRYKTEDE DOBESØK

Det er utallige fallgruver å plumpe oppi i løpet av en lang flytur. Du har klassikere som «Yoghurt og appelsinjuice rett-i-fanget» og ikke minst «Pappa, ipaden er tom for batteri!» – Etterfulgt av febrilsk leting etter nødladeren, på tå med hodet langt inne i bagasjehylla.

Den mest fryktede er likevel den som oppstår med 100% sikkerhet dersom du utrolig nok skulle klare å duppe av litt kl. 04 på morgenen. Alle som er av noenlunde normal lengde eller mer (jeg er 1,97) vet at det er så godt som umulig å finne noe som er i nærheten av en behagelig sittestilling på fly. Med mindre du da skulle slumpe til å være en indisk yogamester.

Skulle likevel det utrolige skje, og du mot alle odds (inkludert knuste kneskåler som følge av at personen foran deg uten forvarsel med full kraft jammer setet bakover og/eller etter et velrettet kakk fra serveringsvognen) faktisk greier å drifte inn i drømmeland. – Ja, det er da det skjer. De akk så fryktede ordene, de som skjærer seg nådeløst gjennom søvnen : «Pappa, æ må på doooo!»

2. DEN EVIGE OG TRØSTESLØSE JAKTEN PÅ PIZZA OG BURGER

Dette har jeg vært innom tidligere. Barnas usvikelige tro på at pizza, hamburger eller ostesandwich er det samme uansett hvor i verden vi enn måtte befinne oss.

Etter å ha scannet menyen med kritisk blikk lyser de til slutt opp og insisterer på å bestille de kjente, kjære godsakene (vel…). Ikke misforstå – jeg har absolutt ingenting imot en real hamburger eller en tynn, sprø og delikat italiensk pizza.

Problemet er at 90% av gangene man bestiller dette på en strandrestaurant i Thailand har hamburgeren samme smak og konsistens som Mahatma Gandhi’s flipflop-sandaler og pizzaen får Grandiosa til å framstå som en perfekt margherita fra bakgatene i Napoli…

Ikke lærer de noe av dette heller. Samme vise hver eneste gang, med håp og forventning som etterhvert går over i surleppe, dyp fortvilelse og bortkastet mat. Iblant må vi skjære gjennom, rett og slett forby barna å bestille elendigheten med alt ubehag det igjen medfører…

Nei. Vil man absolutt ha hamburger på turen er det faktisk mye bedre å ta «The Walk Of Shame» til nærmeste McDonald’s.

3. SOLKREM TIL BESVÆR

Er dette så håpløst da? – Det får da være måte på sutring fra denne selvutnevnte «reiseeksperten»!

Nei. Det er isolert sett ingen stor sak. Men likefullt er det aspekter her som er med på å skape stress og frustrasjoner hos en hardt prøvet familiefar. Så må det også tillegges at de fleste i vår familie er utstyrt med en pikant touch av rødt i håret og en hudfarge ikke langt unna skummet melk… 

Først og fremst må det kjøpes hjemme i Norge, i enorme kvanta. Det er høyst usannsynlig at faktor à la rustning som jo kreves for våre bleke kropper er å oppdrive «nerri lainnan» i det hele tatt, og skulle man mot formodning snuble over en flaske kan du være sikker på at den har stått sammenhengende der ute i solsteiken siden 1999…

Det er svinaktig dyrt i tillegg. Iblant får jeg følelsen av at halve budsjettet går med på dette klisset. Er det kanskje bra nok med god, gammel Nivea på tilbud hos kooperativen? Åneida, her må man handle fisefine merker på apoteket. Og da snakker vi kilospris på kokain-nivå!

Det er dyrt, det tar opp vanvittig mye plass i bagasjen og det tar minst to timer å få smurt inn hele familien på morgenen («husk innsiden av øret nå da!»).

Og når man endelig har fått smurt inn alle og hele gjengen plasker rundt der ute i vannet kommer man på at en selv burde fått hjelp til å smøre inn ryggen! Så står man der da, og desperat forsøker å smøre inn seg selv uten å lykkes i annet enn å se ut som en komplett idiot. I tillegg blir det fort kleint om man skal begynne å be andre badegjester om hjelp til å smøre seg inn.

Det er ingen tvil om saken: Solkrem genererer mye styr, men sammenlignet med alternativet – sprø svor på rygg og nakke – er det ingen vei utenom.

     4. WIFI FOR HELE SLANTEN

Sånn har det faktisk blitt, dessverre kan man kanskje synes. En reise uten mulighet til å koble seg opp til det store World Wide Web er etterhvert blitt utenkelig.

Det starter allerede på flyet: «Pappa, hvorfor kan vi ikke kjøpe tilgang til nettet? Hvorfor ikke?» – Jo, fordi denne tilgangen som regel koster en aldri så liten formue. Flyselskapene må jo tjene uanstendige summer på overtrøtte, ettergivende foreldre som bare vil ha noen timers ro og fred… Det finnes etterhvert flyselskaper som har oppkobling inkludert men vi har enda ikke opplevd dette.

Heldigvis har de aller fleste hoteller Wifi nå for tiden med mer eller mindre god dekning. Alt fra topp dekning i alle rom til at man må stå på et spesifikt sted i resepsjonen med nettbrettet høyt hevet over hodet for å kunne sjekke mailen. Nesten som om man står og tilber høyere makter…

I tillegg har mange hoteller sinnsrike systemer hvor man må få utdelt bittesmå lapper med passord for hver dag. En lapp for hvert familiemedlem. Og dersom man er ute en tur må man logge inn på nytt igjen…

Nå er dette stort sett begrenset til kveldstid for vår del. Guttene ser youtube, spiller bråkete spill online eller skyper med kjæresten der heime mens mor og far gjør sitt ytterste for å gjøre slekt og venner misunnelige på facebook.

Man tar seg iblant i å savne gamle dager når det stort sett gikk i yatzy og kabal på kveldene…

5. TUNNELSYN OG TRAFIKK I SKJØNN FORENING

Dette kan jo – i tillegg til å være en kilde til stress og frustrasjon – faktisk være direkte skummelt!

Er man vant med den (forholdsvis) beskjedne bytrafikken i Trondheim kan møtet med for eksempel trafikk-galskapen i Bangkok vise seg å bli litt av en prøvelse.

Det er biler, mopeder, tuk-tuk’er og sykler som svisjer forbi i en aldri sinende strøm, enorme frityrgryter på mobile kjøkken, store hull midt på fortauet osv.

Når man reiser med helt små barn kan dette vise seg å være en skikkelig utfordring. Små barn er impulsstyrte og ordet «konsekvens» eksisterer rett og slett ikke i deres verden. I mer rolige og oversiktlige omgivelser er dette (nesten) bare sjarmerende men i kombinasjon med hysterisk trafikk er det så man iblant skulle ønske at de søte små var festet til et hundekoppel eller lignende.

Her snakker vi ekstremt tydelige beskjeder (som i en amerikansk militærfilm: – Yes sir, yes!) og et godt grep om hånden til enhver tid.

Én ting er storbyens forventede kaos, noe annet er de ofte dårlig opplyste småveiene ute på landsbygda. Går man hjem til hotellet etter et litt sent restaurantbesøk er det ofte blitt bekmørkt og bilene kommer fort rundt svingene… Hold hele gjengen ute i veikanten med én voksen foran og én bak.

Men det går jo bra da, bare vær tydelig og bestemt. Litt svett under luggen blir man jo til tider men sånn kan det bli når man svinser rundt i verden på denne måten.

Dette var da den høyst spissformulerte og egentlig ikke så fryktelig alvorlig mente listen over potensielle prøvelser når man er ute på eventyr med familien.

Ta dette innlegget med en liten klype salt (evt. ingefær) og stay tuned for mer dyptpløyende og faktatunge innlegg i nær fremtid.

• Et lite tillegg helt på tampen. Har dere barn i bleiealder er det en helt egen verden når det gjelder frustrasjoner:

Bleier er mye dyrere i f.eks. Thailand enn i Norge. Ergo er sekken stappet til bristepunktet med Pampers og ikke minst badebleier som er nesten komplett umulig å få tak i der nede. 

Bleieskift er også nesten verdt et eget kapittel. På det mikroskopiske flytoalettet – i turbulens, på alt annet enn rene dogulv på diverse billige restauranter, på en parkbenk midt i Bangkok… 

Våtservietter og poser for hundebæsj er et par riktige «life-savers» i denne sammenhengen. 

Uansett – nå har ikke vi bleiebarn lenger, hvilket var en ekte milepæl. Trikset nå er det gode, gamle og velprøvde «gå på do når du har muligheten, for guds skyld!».