Nytten av å reise og å treffe andre mennesker – ikke minst med tanke på dagens politiske klima. Hørte jeg ordet «dannelsesreise»?  

Folk drar ut på reise av en mengde ulike grunner. Noen søker kun ren og skjær avslapning eller mest mulig forutsigbarhet bare med bedre vær enn hjemme. Noen vil feste døgnet rundt og andre vil ut og shoppe. Det er de som er ute etter kulturelle opplevelser og de som søker en dypere, spirituell reise. Det er naturopplevelser, sport og storbyjungel. 

De fleste satser vel uansett på å kombinere flere av disse punktene for en både avslappende og innholdsrik opplevelse. 

Det jeg håper å belyse litt her nå er hvordan en ferie faktisk kan være med på å gi både voksne og barn en bedre og mer grunnleggende forståelse for andre kulturer og mennesker. At man gjennom møter med tilsynelatende fremmedartede kulturer, religioner, skikker og ulike måter å gjøre saker på faktisk kan risikere å bli et mer tolerant og fordomsfritt menneske.

På by’n med Tuco. Indianer vi ble kjent med i Antigua, Guatemala ’95

Nå høres kanskje dette i overkant pretensiøst ut. Det er jo bare en ferietur, slapp litt av da. Din hippie! – Joda, jeg sier ikke at man skal komme hjem som ferdig utdannet biolog, antropolog og statsviter etter tre uker i Thailand. 
Jeg mener derimot at dersom man bare er litt bevisst disse aspektene ved ferien, også ovenfor barna, får man så utrolig mye mer ut av det hele.

Vi får håpe at dette ikke blir altfor belærende og oppstyltet politisk korrekt (selv om jeg personlig liker å være en del av den såkalte PK-mafiaen…). Uansett så får det stå sin prøve, dette er et emne som faktisk er veldig viktig for meg.  

    Du har sikkert lagt merke til det. Retorikken fra ledende politikere, som igjen slår rot i ihvertfall deler av folkedypet. Mennesker vi ikke engang har møtt blir fremmedgjort og stemplet som «lykkejegere» og «snyltere» eller til og med mistenkeliggjort som sannsynlige terrorister. Dette har blitt alt vanligere  både i Norge, Europa og USA. 

    Dette handler som regel om flyktninger/innvandrere, da spesielt de som kommer langt borte fra og muslimer i særegenhet. Og paradoksalt nok virker det som det er de som har minst kontakt med «fremmede» som er mest skeptiske.

    Verdens beste Ivan. Mr. Fix-it-all på Lucy’s Garden. Gili Air, Indonesia. Usedvanlig hyggelig, hjelpsom og interessant å bli kjent med. Og så er han muslim.

    Så hva vil jeg egentlig fram til her? Jo, jeg er overbevist om at reell mellommenneskelig kontakt er uvurderlig i forhold til å fremme forståelse, toleranse og gjensidig toleranse. 
    Vi lever i en tid hvor verden stadig blir mindre, både fysisk og i forhold til tilgjengelig informasjon. Mennesker forflytter seg over hele kloden, både som turister og også for å søke et bedre liv for seg og sine. Samtidig finnes allverdens informasjon kun et par tastetrykk unna der ute på det store, vide nettet. 

    Akkurat det er i mine øyne et tveegget sverd: Samtidig som Internett er en kilde til ufattelig mye nyttig og verdifull informasjon kan det også slå den andre veien. Dersom man for eksempel er – uvisst av hvilken grunn – overbevist om at muslimene har som overordnet mål å «ta over» Europa kan man enkelt søke seg frem til informasjon som bare forsterker denne ideen. Både på nettsider, blogger og ikke minst i grupper/kommentarfelt på facebook. 

    Det er her nytteverdien med å reise til fremmede land og faktisk treffe disse menneskene ansikt til ansikt kommer inn. 

    Det skal faktisk ikke så mye til: et par fraser over en kopp kaffe, slå av en prat med han som går og selger suvenirer på stranden eller hun som serverer på den lille lunsjrestauranten. Det handler kort og godt om å være et menneske, om å inneha et minimum av nysgjerrighet. Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig her i Norge også. Det viser seg som regel at man har temmelig mye til felles selv om det er tilsynelatende mye som ved første øyekast kan virke fremmedartet. 

    Folk er folk. Enkelt og greit. Og folk er som regel hyggelige. Det finnes såklart drittsekker, både her og der og hjemme i Norge men de er heldigvis forsvinnende få. Det eneste man risikerer er å få en hyggelig prat, og i tillegg få utfordret og kanskje til og med revurdert eventuelle fordommer. Og ikke minst blir ferieoppholdet så uendelig mye mer givende når man får litt førstehånds innblikk i livet og hverdagen til de som faktisk bor i landet man besøker. 

    Flott natur, nydelige strender og spektakulære severdigheter i all ære, men det viser seg gang på gang at det er møtene med menneskene som faktisk gir de beste og sterkeste minnene fra ferien. 

    Og når det gjelder muslimer? – Nå har ikke jeg reist så veldig mye i muslimske land men jeg har erfaring fra Java (Indonesia, som jo er verdens mest folkerike muslimske land), Gili Islands/Lombok (Indonesia), Malaysia og Sør-Thailand som også i hovedsak er muslimsk.

    Mr. Oop. Den legendariske altmuligmannen som hadde full kontroll på to lett vimsete familier på Phuket, Thailand. Muslim.

    Jeg har, med hånden på hjertet, enda ikke hatt en eneste negativ opplevelse med muslimer (heller ikke her i Norge). Tvert imot – uten unntak har jeg blitt møtt med gjestfrihet, vennlighet og respekt.
    Hva så med Midtøsten? Syria? Det er vel noe helt annet, sier du kanskje. Jeg har ikke vært i regionen selv, men de jeg har pratet med som har reist i Syria (før krigen såklart) er enstemmige i sine inntrykk: Menneskene i Syria er uten tvil de hyggeligste og mest gjestfrie de noengang har møtt på reise (og her snakker vi om ekstremt bereiste folk)! 

    Slike opplevelser setter jo selvfølgelig sitt preg på barna våre også, og jeg er overbevist om at det er med på å gjøre dem til gode verdensborgere og tolerante, empatiske medmennesker. I tillegg erfarer de også at ting kan fungere helt utmerket selv om det gjøres på en annen måte enn hjemme i Norge. 

    Ingen dårlig bieffekt av alle turene det, spør du meg… 

    Nå holdt jeg faktisk på å glemme enda en nyttig lærdom barna får med seg fra reisene: Språk. Det er utrolig hvor kjapt de blir varme i trøya i forhold til dette. Det blir jo stort sett engelsk. La også de minste barna få bestille sin egen mat på restaurant og se hvordan de vokser i takt med mestringsfølelsen. Et par ord og strofer på vertslandets språk er også forholdsvis lett å lære seg, både for store og små og det blir som regel veldig satt pris på at man har gjort seg umaken. 

    Til slutt må jeg få påpeke hvor verdifullt det er å reise med barn i forhold til det å få kontakt med folk. Rundt om i verden er som regel barn og familie en viktig fellesnevner og noe de fleste er veldig opptatt av – naturlig nok. Barna kan dermed være en perfekt «ice-breaker» og åpne for videre kontakt. I alle fall merket vi en enorm forskjell på det området etter at vi fikk barn.

    Hjemme hos Royroy som, etter å ha guidet oss gjennom en hel dag, inviterte 11 personer hjem på en full balinesisk middag. Lipah, Bali.

    Man har rett og slett noe stort, viktig og grunnleggende felles på tvers av det som nå måtte være av kulturforskjeller. 

    Det samme gjelder forresten for fotball også… 

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Google+-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    Kobler til %s