Dette er egentlig et sammenhengende innlegg hvor jeg ønsker å se på hvordan et lite område som gradvis stiger i popularitet forandres i løpet av de i dette tilfellet 20 årene som gikk mellom første og andre visitt. 

En kombinasjon av «blast from the past» og de mer informative guidene rett og slett. 

Første del her omhandler i litt korte trekk hvordan vi hadde det her de to ukene vi var her i ’97 og andre del, som dukker opp ganske snart, vil gå nærmere inn på forandringer og ikke minst informasjon for familier som (med god grunn) ønsker å besøke disse små perlene. 

• BAKGRUNN 

For et par tiår siden var de tre små Gili-øyene i Indonesia selve definisjonen på det overkommelige tropiske paradiset for backpackere. 

Beliggenheten mellom Bali og Lombok gjorde at det var forholdsvis enkelt å komme seg dit og vel på plass var de enkle strandbungalowene, maten og drikken vel innenfor budsjettet for selv den mest gniene backpacker.

Perfekte, hvite strender omkranset alle tre øyene og snorklingen var intet mindre enn fabelaktig rett ut fra strandkanten med nydelige koraller og et yrende fiskeliv! 

• LITT INFO OM ØYENE 

Til motsetning fra Bali er Gili-øyene (og Lombok) muslimsk – ikke hinduistisk. Det er en ganske laidback utgave av islam og man får både kjøpt øl og bade i bikini. Toppløs soling/bading blir derimot ikke regnet som særlig respektfullt. 

Klimamessig er det, ikke overraskende, godt og varmt året rundt men merkbart tørrere enn på Bali. 

Alle tre øyene er så godt som pannekakeflate. Gili Trawangan har dog en liten bakketopp som kan brukes som et lite utsiktspunkt. 

• SÅNN HADDE NÅ VI DET HER – I DE GODE, GAMLE DAGER 

Jeg og min kjære avsluttet en seks måneder lang asiareise akkurat her i 1997. Det perfekte sted for et par uker med slaraffenliv før hverdagen hjemme ubønnhørlig banket på døra.

Vi dro først til den minste øya, Gili Meno, som ligger i midten mellom den største Gili Trawangan og Gili Air som ligger nærmest Lombok. Meno var kjent for å være den roligste av øyene og vi mente at det burde passe perfekt.

For å komme dit måtte vi først ta ferje fra Padangbai øst på Bali over til Lombok. Dette tok vel ca. fire-fem timer og deretter var det taxi til nordvestkysten hvor en liten fiskebåt fraktet oss den siste biten ut til Gili Meno. Det var med andre ord ikke så veldig enkelt og bekvemt å komme seg dit, noe som sikkert kan være forklaringen på hvorfor dette paradiset «unnslapp» hordene fra populære Bali i såpass stor grad.
Om Meno var rolig? Vel – la oss si at «rolig» er et realt understatement i denne sammenhengen. Det var jo nesten ikke en sjel der! Vi traff vel én annen turist der, en ekstremt laidback og nedrøyka australsk surfer. Han sullet rundt dagen lang, ventet på «the wave»…

Vi hadde en så godt som vaskeekte Robinson Crusoe-tilværelse med andre ord. Og etter et par dager ble det – utrolig nok – en smule kjedelig.

Meno er en liten øy. Man går rundt den i et bedagelig tempo på en og en halv time. Vi gikk rundt og rundt, badet i det krystallklare vannet, snorklet og spiste fisk med ris. Men vi ville jo treffe litt folk også! Så vi sjekket ut fra den ekstremt basic bungalowen, sa pent adjø til det gigantiske tusenbeinet i sengen (jepp) og tok båten den lille turen over til Gili Trawangan, den største av de tre bukkene bruse.

Her var det litt mer liv og røre. Mere folk, flere steder å bo og flere restauranter/barer å velge mellom. Det var fremdeles langt fra overbefolket, men akkurat såpass at vi hadde både avslapping, selskap og underholdning de siste 10 dagene før vi skulle hjem igjen.
Dagene gikk med til sløving på stranden og masse snorkling. På kvelden ruslet vi over på vestsiden av øya for å nyte den spektakulære solnedgangen med Bali som silhuett i det fjerne. Etter det var det å bevege seg til det lille sentrumet ved havna hvor dagen ble avsluttet med middag, et par øl og film. 

Film ja, mange restauranter viste forholdsvis nye filmer på storskjerm (de brukte faktisk laser-disc for den som husker det. En slags forgjenger til DVD, bare at platene var tre ganger så store).

Livets glade dager med andre ord. Gili Islands var virkelig den perfekte avslutning på vår lange Asia-reise. Masse trivelige folk traff vi også og vi lovte oss selv å dra tilbake hit en gang i fremtiden! 
Hvilket vi også gjorde sommeren 2016. Med en skokk unger på slep… 

Hvordan det fortonte seg får dere lese om i det neste innlegget mitt på bloggen. 

Et tips: Dersom du vil få beskjed med en gang jeg poster noe her på bloggen kan du bare trykke på «følg meg»-knappen. Denne finner du nesten nederst på siden.