Etter utallige (nåja…) oppfordringer er herved bloggens nye serie «Blast From The Past» lansert. Dette er røverhistorier, anekdoter og reisetips fra vår hedonistiske fortid når vi, kun utstyrt med ryggsekk og reisesjekker (ATM var ikke spesielt vanlig på den tiden…), dro rundt i verden sultne på opplevelser.

Ha i bakhodet at dette er fra det glade 90-tallet så mye har garantert forandret seg på stedene jeg skriver om. Derfor fungerer nok ikke dette optimalt som en ren reiseguide, det er mest tenkt som ekstra inspirasjon for å vekke reiselysten.

I februar ’95 stod vi da på Arlanda Flygplats (vi bodde i Stockholm på den tiden). Spente, forventningsfulle og litt nervøse foran vår første, store drømmereise. Seks måneder i Latin Amerika, fra Mexico i nord helt ned til Chile i sør. Vi hadde spinket og spart. Jobbet både dag og natt, levd på nudler og hønsefrikasse og finlest Lonely Planet – bibelen «South America On A Shoestring» fra perm til perm.

Som sagt var det Mexico som ble første stopp. Det føltes litt voldsomt å – som noviser – starte det hele i verdens største by, Mexico City. Vi hadde gjort hjemmeleksen vår og  booket rom på forhånd så vi hadde en adresse å gi til taxisjåføren som sikkert hadde lurt oss trill rundt ellers. Husk, dette var før internett og e-mail. Jeg hadde pugget et par spanske strofer utenat før jeg ringte direkte til hotellet (fra Sverige) og stotret fram bestillingen: «Eeehhh… øøøhhh… Quiero un habitacion para dos personas, con baño. Por favor!» – Vi følte oss veldig proffe og verdensvante!

Det ble med bare et par dager i Mexico City. Vi hadde, når sant skal sies, ikke så veldig stor aksjonsradius. Det ble så vi lusket litt forsiktig rundt i området hvor hotellet lå. Noe av det jeg husker best var den første frokosten vår: Huevos Rancheros (mexicansk eggerøre) og enchiladas med masse chili. Til frokost! – Nei det herre her, det… Sånt gjorde inntrykk på en enkel bynesing må vite.

• GUANAJUATO – ZORRO OG MUMIER

Guanajuato er en forholdsvis liten by som ligger noen timer med buss (bussene i Mexico er forresten meget bra, dersom du styrer unna de billigste klassene og er forberedt på timesvis med mexicansk gla’vold som underholdning) nord for hovedstaden. Dette går for å være en av landets vakreste byer og det er vanskelig å være uenig når man rusler rundt i de trange, koselige gatene kantet av nydelige hus i spansk kolonistil. Eller når man sitter og nyter en kald cerveza i skyggen på et hyggelig torg samtidig som et mariachiorkester går rundt og synger smektende canciones!

Her fikk vi senket skuldrene og samtidig kjent på følelsen av å være langt hjemmefra. Dette var Mexico akkurat slik vi hadde forestilt oss hvordan det skulle være! Som rett ut av en Zorro-film!

Den andre severdigheten her – foruten selve byen – var det morbide Museo De Las Momioas (Mumiemuseet). Her finnes hundrevis av mumifiserte kropper hentet fra den lokale kirkegården (som praktisk nok ligger like ved…) og sirlig plassert på utstilling til allmenn beskuelse. Grunnen til dette er det spesielle jordsmonnet på kirkegården som mimifiserer kroppene istedenfor at de etterhvert råtner og blir til jord. Etter en stund, dersom familien ikke har penger til å betale for plassen, blir den mumifiserte kroppen gravd opp og plassert på museet.

Her kan man altså, i prinsipp, gå og «hilse» på oldefar om man så ønsker. Bare ikke forvent kaffe og pepitakjeks… De har også bittesmå barnemumier her, i tillegg til voksne/gamle. Med andre ord kan et besøk på mumiemuseet være en både sterk og litt skremmende opplevelse som jeg uansett anbefaler dersom man befinner seg i denne byen. Meget spesielt, og meget mexicansk.

• PUERTO VALLARTA – GRINGO-SYDEN, MEN TRIVELIG LÆLL!

Cirka midt på Mexico’s stillehavskyst finner vi den populære badebyen Puerto Vallarta. Når vi var der i -95 var det stort sett nord-amerikanske og mexikanske turister her, nå har jeg registrert at flere reiseselskaper her også arrangerer reiser hit. Og det kan man jo godt forstå!

I tillegg til den mer moderne bydelen med mest bygd for turisme finner man en attraktiv gamleby, masse gode restauranter og en flott strand i selve byen. Det er også masse spennende steder  å utforske i områdene rundt. Med et lite forbehold om hvordan turismen har utviklet seg de siste 20 årene kan jeg absolutt anbefale Puerto Vallarta.

• OAXACA – INDIANERE, SPENNENDE MAT OG KERAMIKK

Sør for Puerto Vallarta, litt inn i landet, ligger den spennende byen Oaxaca (prøv å si det etter en real tequila-aften…). Vi hadde opprinnelig tenkt oss til delstaten Chiapas men grunnet politisk uro (Subcommandante Marcos, dere husker han?) var dette ikke tilrådelig.

Uansett, Oaxaca er en meget spennende og spesiell by. Det sterke indianske preget gir byen en helt egen karakter som merkes i alt fra det store og fargerike markedet, maten (gresshopper er populært her), alle kunstgalleriene og ikke minst på menneskene i bybildet.

Delstaten Oaxaca’s stillehavskyst skal visstnok være vel verdt å utforske også, det hadde vi dessverre ikke tid til da. Vi var på vei mot Yucatan og Mexico’s karibiske kyst…

• YUCATAN – MAYARUINER OG STRENDER. NEVNTE JEG STRENDENE? HERREGUD FOR NOEN STRENDER!

Første stoppested på Yucatanhalvøya helt sør i Mexico var byen Merida. En mellomstor typisk latinamerikansk by med et sentralt, firkantet torg eller plaza major som det kalles på spansk. Her finner man kirken, rerstauranter og fokelivet om kvelden. Ellers er byen kjent for at alle kjøper seg panamahatt eller hengekøye når de er her. Vi ble overtalt til å kjøpe hengekøye og den er faktisk i bruk fremdeles, over 20 år etter! Et godt kjøp med andre ord.

Merida er også et ideelt utgangspunkt for å besøke sør-Mexicos mest kjent mayaruiner, Chitzen Itza. Et imponerende område som helt klart er et must om man er i nærheten!

Men juvelen, for vår del, på Yucatan viste seg å være Tulum. Tulum er en lang strekning strand som starter litt sør for mere kjente Cancun (vi var aldri der, det er vel en slags Mallorca for folk fra USA. Tett i tett med svære hoteller). Det er også navnet på noen ganske små mayaruiner som ligger spektakulært til på en klippe ved det karibiske hav.

Vi ble faktisk tipset om Tulum av noen hollendere vi traff tidligere i Mexico. Cabanas Don Armandos var vel så godt som det eneste stedet å bo langs stranden da. Man fikk en liten bungalow med hengekøye og sandgulv for ca. 100 kr. Midt på stranden.

Og for en strand det var! Det var så vi måtte gni oss i øynene når klev ut av taxien og ruslet ned i retning vannet. Sanden kritthvit og fin som hvetemel, vannet krystallklart og azurblått, kokospalmer som dovent strekker seg mot sola. Det var rett og slett som å vandre rett inn i en tropisk klisjé!

Her levde vi godt, gammeldags slaraffenliv noen dager med bad, sløving i hengekøya, grillet fisk til middag og sosialisering med andre travellers på kvelden med øl og happy hour… Etterhvert måtte vi dog rive oss løs. Det var på tide å sette kursen sørvest, mot Belize.

Vi har i ettertid snakket mye om Tulum, om hvilket nydelig sted det var og fantasert om å dra tilbake en vakker dag. Når vi nå googler og leser om Tulum ser vi at «the secret definitely is out». Det er tydeligvis blitt DET stedet å dra til i Mexico og tiden når man kunne leie en enkel bungalow på stranden for en slikk og ingenting er definitivt forbi. Skal man bo på stranden nå er det tydeligvis såkalte boutique-hoteller som gjelder. Og da i en helt annen prisklasse!
Selve stranden ser likevel fremdeles fantastisk ut, så dersom man vil unne seg noe spesielt bør Tulum absolutt vurderes. Vi for vår del lengter dit støtt og stadig…

Mexico var det første landet vi dro til på langtur og det er faktisk fremdeles et av våre absolutte favorittland. Her får man absolutt alt man kan ønske seg som turist! Spennende byer, flott og variert natur, heftig mat (Santa Maria Tex-Mex har forresten absolutt ingenting med mexikansk kjøkken å gjøre), strender i verdensklasse, fascinerende kultur/historie og hyggelige mennesker!

Nå når jeg sitter og skriver dette kjenner jeg bare enda sterkere at jo, vi skal tilbake. Vi må tilbake!

Viva Mexico!